Alger (fagerving)

Rødalgen fagerving (Delesseria sanguinea) vokser på tarestilker og på fjell ned til ca. 25 m dyp.

Av /KF-arkiv ※.

Rødalger er vanligvis fastsittende makroalger som lever i havet på relativt dypt vann og kjennetegnes med en mørk lillarød farge. Det finnes også enkelte arter av encellede, planktonlevende rødalger.

Faktaboks

Uttale

r'ødalger

Vitenskapelig navn
Rhodophyta

Rødalger en artsrik divisjon med omtrent 4500 arter, de fleste artene er marine og utbredt i varme havområder, mens noen få forekommer i ferskvann. I Norge er rødalgene den gruppen av flercellede marine alger med flest arter, omtrent 220. De fleste er trådformige eller buskaktige, og størrelsene spenner fra mikroskopiske opptil 50 cm lange. Andre rødalger bladaktige, skorpeformede eller består av tykke, opprette skudd med en bruskaktig konsistens.

I en særstilling står kalkalgene, Corallinaceae, som er steinharde på grunn utfelling av kalsiumkarbonat i celleveggene. Disse kan dekke faste overflater som et lillarødt belegg, mens andre arter er buskforma og minner om koraller.

Farge

Rødalgenes farge bestemmes av det røde fargestoffet fykoerytrin, som forekommer sammen med det blå fargestoffet fykocyanin, i tillegg til klorofyll og karotenoider. Pigmentsammensetningen, og dermed fargen, kan variere med voksestedet og fra art til art. Våre vanligste rødalger i ferskvann, Batrachospermum og Lemanea, har en blågrønn farge, mens marine rødalger fra stort dyp ofte er sterkt rødlilla.

Kloroplaster

Rødalger har mange små skive- til diskformede kloroplaster med klorofyll a og fykobiliproteiner (fykoerythrin) organisert i fykobilisomer på atskilte tylakoidmembraner. Kloroplasten har ikke granastabler. Rødalgene lager en spesiell type stivelse i kloroplastene, floridestivelse.

Systematikk

Rødalgene står systematisk isolert innen algene og skilles blant annet fra andre alger ved at flagellerte celler aldri forekommer, verken hos sporer eller gameter. Den kjønnete formeringen skjer ved en spesialisert form for oogami, og mange arter gjennomløper en komplisert livssyklus som består av flere ulike stadier. Noen rødalger er av økonomisk betydning som menneskeføde (se Porphyra) og som råstoff for fremstilling av karragenan og agar.

Systematisk deles rødalgene i de to klassene Bangiophyceae og Florideophyceae.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

rødalger
Rhodophyta
Artsdatabanken-ID
1395
GBIF-ID
106

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg