Rød skogfrue har to pollinier som de fleste orkidéer, men polliniene har ikke festeskive som kleber polliniene til besøkeren. Hos artene i skogfrueslekta er det klebrig væske på arret som funger som lim for pollinier. Når det besøkende insektet har kommet helt inn i blomsten på leting etter nektar og oppdager at det ikke er noe nektar og vil forlate blomsten, må det rygge ut igjen fordi blomsten har så smal åpning. I denne prosessen vil insektet først treffe det klebrige arret, og avsette pollen fra forrige besøk, før rygginga gjør at polliniene utløses og limes til insektets brystparti.
Siden blomstene ikke produserer nektar, er arten avhengig av såkalt narrepollinering, det vil si at blomstene etterligner noe annet som insekter er på søk etter. I mange tilfeller etterligner orkidéer andre blomster som har belønning og disse andre plantenes pollinatorer vil bli narret til å besøke orkidéen og dermed kunne utføre pollinering. Dette er også tilfellet med rød skogfrue, men det særegne med dette systemet er at det ser ut til at det er én bestemt planteart som er målet for etterligninga.
I første omgang kan det virke overraskende at den etterligna arten er fagerklokke, som har rent blå klokkeblomster, men forklaringa på dette ligger i fargesynet til biene som pollinerer. Bier og flere andre insekter ser den røde delen av fargespekteret dårlig, men registrerer den andre delen av fargespekteret forbi fiolett og over i det ultrafiolette meget godt. En undersøkelse av lyset som reflekteres fra blomstene til rød skogfrue og fagerklokke har vist at disse to fargespekterene stemmer svært godt overens i den delen som biers øyne registrerer. I tillegg kommer at blomstene hos rød skogfrue ligner ganske mye også i formen.
Undersøkelser fra Sverige viste at arter av solitære bier i slekta Chelostoma i buksamlerfamilien var hyppige besøkere. I denne undersøkelsen ble kun hannbier observert på orkidéen. Det ser ut til at rød skogfrue er avhengig av hannbier som patruljerer et område på leting etter hunner og innimellom besøker blomsten i den tro at det er nektar å finne. Det kan også være at biene bruker blomsten som overnattingssted på lik linje med fagerklokke.
Rød skogfrue har sin hovedblomstring rundt to uker før fagerklokkes og dette passer med et vanlig mønster hos narrepollinerte; de utnytter uerfarne besøkere som ikke er kjent med den ekte ressursen. Det at hannbiene av konkurransehensyn klekker før hunnbiene kan også bidra til at det trolig er hannbier som er de viktigste pollinatorene av rød skogfrue.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.