nitrogenholdige stoffer i husdyrfôret. Det skjelnes igjen mellom renprotein og amider. Renproteinet er den mest verdifulle delen. Man kjenner mange hundre proteinstoffer som ved koking med syrer spaltes til aminosyrer, byggesteinene i proteinmolekylet. Av aminosyrer kjenner man over 20. Ved å binde sammen flere eller færre av disse, kan dyrene lage de mange proteinstoffene de må ha i kroppen. Samsvarer innholdet av aminosyrer i fôret med aminosyreinnholdet i det proteinet dyret skal lage, har proteinet høy biologisk verdi.
Amidene er enklere oppbygd enn renproteinet. De er råstoffer og mellomprodukter ved oppbyggingen av råprotein i plantene, og dannes igjen når proteinet brytes ned. Unge planter med rask proteinsyntese har mye amider. I modent frø hvor all proteindannelse er ferdig, er omtrent alle nitrogenholdige stoffer til stede som protein. Tidligere var det vanlig å uttrykke proteinverdien til fôrmidlene som fordøyelig råprotein. Imidlertid skiller en da ikke mellom fordøyelig og utnyttbart protein. For drøvtyggere er det derfor utviklet et nytt vurderingssystem. Det bygger på to komponenter, AAT-systemet (aminosyrer-absorbert-tarm), dvs. mengden av aminosyrer som kommer til tarmen og absorberes der, og proteinbalansen i vomma (PBV). Begge disse verdiene oppgis nå i tabeller over næringsverdien av fôrmidlene.