Rådyr
Utbredelse av rådyr i Norge

Rådyret er utbredt i alle landets fylker. Sogn og Fjordane skiller seg ut med meget få, små og spredte bestander. Fra Nordland og helt opp til Finnmarkskysten finnes også bare spredte bestander. De sterkeste stammene forekommer i Sør- og Midt- Norge i områder med lite snø og fravær av gaupe eller ulv. Det er spesielt høye tettheter på øyer uten rev og med mildt klima.

Utbredelse av rådyr i Norge
Rådyrspor
Rådyrspor

Rådyrjakt. Jakt etter voksen rådyrbukk starter allerede 10. august, mens den ordinære jakten starter 25. september.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rådyrjakt er jakt på rådyrvilt.

De senere årene har det blitt skutt rundt 30 000 rådyr årlig (2019).

Jakttid

I kommuner hvor det er åpnet tilgang til jakt på rådyr er det tillatt å jakte i tiden 25. september til 23. desember.

Jaktvåpen

Både hagle og rifle kan benyttes ved ordinær rådyrjakt.

Bukkejakt

Voksen rådyrbukk kan jaktes allerede fra 10. august kommunene som tillater generell rådyrjakt (såkalt bukkejakt). Da er det kun jakt med rifle som er tillatt. Det er krav om avlagt skyteprøve og tilgang til ettersøkshund under bukkejakten.

Bukkejakt foregår som posterings- og lokkjakt. Bukkejakt med lokkefløyte drives for det meste tidlig på høsten. Den brunstige bukken kan da lokkes inn ved å imitere en brunstig geit. Det er også mulig å lokke inn rådyr med bulvan formet som en bukkeprofil i full størrelse. Denne brukes i brunsttiden for å irritere revirbukker.

Jaktform

Rådyrjakt skjer enten som smygjakt, hvor jegeren stiller på dyrene, oftest tidlig på morgenen eller på ettermiddagen, eller som posteringsjakt ved de vekslene man vet at rådyret bruker til beiteplassen, helst om ettermiddagen. En del rådyr skytes under sporingsjakt, best på sporsnø.

Tillatt er også drivjakt og bruk av halsende hund med maksimal boghøyde på 41 centimeter.

Vinden er rådyrjegerens verste fiende. Dersom vinden snur – eller jegeren ikke tar hensyn til vindretningen – skal det mye til for at det blir resultater av jakten.

Posteringsjakt

Ren postering uten drivere eller hund kan drives der man kjenner dyrenes trekkveier mellom hvileplasser og beiteplasser. Det krever gjerne stor lokalkunnskap kombinert med evnen til å finne stiene rådyret benytter seg av. Slik jakt foregår med størst hell morgen og kveld når dyrene beveger seg mellom beiteplasser og hvileplasser.

Drivjakt

Drivjakt foregår ved at en eller flere jegere posterer mens en eller flere drivere går gjennom terrenget mot postene. Også driverne trenger gode kunnskaper om hvordan rådyret bruker terrenget. Når man driver av et bestemt område, er det gjerne lokalkunnskapen som avgjør om drevet blir vellykket eller ikke. Det gjelder å oppsøke lokaliteter hvor man vet eller med god grunn antar at rådyr kan oppholde seg.

I dagslys er rådyret som de fleste andre viltarter opptatt av å holde seg ute av syne for eventuelle fiender. Det betyr at tette skogholt i et åpent kulturlandskap (såkalte «såter») bør innlemmes i drevet. Ellers steder hvor man av erfaring vet at dyrene beiter eller hviler.

Drivjakt uten hund involverer flere jegere. Jo færre man er, desto viktigere er det å kjenne dyrenes fluktvaner og terrengets beskaffenhet. Jegere med hagle kan plasseres lengst ned i vegetasjonstette lier, mens riflepostene kan ha videre utsyn. Med god oversikt får man god tid til å planlegge skuddet. Det er likevel ingen grunn til å ha utsyn hundrevis av meter til sidene, langt utenfor forsvarlig riflehold. Det blir vanskelig å se detaljene lenger unna, og rådyr kan utnytte den minste dekning. Geita og kalvene kommer gjerne stikkende først, mens bukken kan komme snikende etter.

Smygjakt

Smygjakt er en ytterst krevende jaktform på et så forsiktig dyr som rådyret. Artens forkjærlighet for tett vegetasjon gjør at det er vanskelig å observere dyr på langt hold. Generelt under smygjakt er det viktig å velge klær som gjør det mulig å bevege seg stille. I tillegg må jegeren vite å bevege seg rolig og veloverveid i terrenget. Det skal lite til før man lager en lyd som høres vidt omkring. Sporsnø er selvsagt en meget god hjelp, også for å dempe lyder. Men det er slett ikke alltid at det lønner seg å gå rett i dyrets sporløype. Mang en smygjeger som tror han er i ferd med å snike seg innpå et intetanende rådyr, har måttet tro om igjen.

Jakt med hund

Det vanligste er løs, på drevet halsende hunder. En rådyrlos bør ikke vare hele dagen, kanskje i høyden et par timer. De lavbeinte hundene som er tillatt på rådyr, sikrer en lav drevfart som ikke stresser dyrene unødig. I tillegg er det større sjanse for at rådyrene turer i hjemmeområdet når hunden ikke presser for hardt. I terreng der langbeinte støvere har jaget rådyr hender det ar dyrene spurter rett ut uansett hvilken hund de får etter seg. Imidlertid vil rådyret i de aller fleste tilfeller være lite redd for hunden. Men dyrene kan rase av gårde på uttaket dersom hunden kommer brått på dem og beskriker, for eksempel på dagleiet eller under beiting. Da kan dyrene velge en tilfeldig fluktrute i vill fart. Dersom hunden er «løs», vil den varsle dyrene om at den er på sporet av dem. Da får losdyrene forberedt flukten, og sjansen er større for at de velger en av sine faste stier.

Dersom det er flere jegere settes som regel poster ut før hunden slippes.

Kortdrivende (støtende) hunder kan også brukes på rådyr. Dette er vanlig spesielt i kulturlandskap i Sverige og Danmark, hvor for eksempel fuglehunder (spaniel/stående/retriever) slippes i «såter» i kulturlandskapet. Spanieler støter alt vilt de kommer over, også rådyr. Hundene forfølger dyret et kort stykke og vender tilbake til fører.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg