quinoa
quinoa
Av /Shutterstock.

Global produksjon av quinoa, 1961-2021

1961 32435
1962 36949
1963 40812
1964 30238
1965 26211
1966 21455
1967 22547
1968 15613
1969 17903
1970 17747
1971 17645
1972 17742
1973 19830
1974 20877
1975 24642
1976 25136
1977 21214
1978 19391
1979 16286
1980 25759
1981 26252
1982 32824
1983 20362
1984 30847
1985 29189
1986 30739
1987 34127
1988 39440
1989 34454
1990 23012
1991 38367
1992 22820
1993 36779
1994 36456
1995 32995
1996 40123
1997 50358
1998 49400
1999 51849
2000 52626
2001 45886
2002 54846
2003 55540
2004 52326
2005 58443
2006 57962
2007 59115
2008 57777
2009 74353
2010 79635.84
2011 84197.86
2012 97409.62
2013 117718.41
2014 186147
2015 193822.22
2016 158864.74
2017 146735
2018 159736.78
2019 161053.42
2020 175279.91
2021 147037.78
Kilde: FAOSTAT

Quinoa er ei av dei eldste kulturplantene frå Sør-Amerika, der ho truleg har vore dyrka som matplante i rundt 7000 år. I Inkariket vart planta sett på som heilag. Planta vert hovudsakleg dyrka for dei næringsrike frøa som blir brukt i matlaging. Frøa er glutenfrie og rike på protein, mineral, vitamin og antioksidantar.

Faktaboks

Uttale
quˈinoa
Vitskapeleg namn
Chenopodium quinoa
Beskriven av
Carl Ludwig von Willdenow
Årleg global produksjon
147 000 tonn (2021)

Quinoa er ein svært hardfør planteart. Planta vert dyrka frå havnivå ved kysten og opp til fjellstepper på rundt 4000 meter over havet og er tilpassa ei rekkje ulike miljø. Quinoa toler tørke og store svingingar i temperatur og veks godt i skrinn og salthaldig jord. Quinoa vert sett på som ein viktig art for framtidig matsikkerheit. Dette er grunna det høge næringsinnhald i frøa, stor genetisk variasjon tilpassa ei rekkje ulike vekstmiljø og at ho kan dyrkast og gje stor avling der andre planter ikkje trivst.

Produksjonen av quinoa har hatt ei stor auke sidan kring år 2010, og quinoa vert no dyrka i over 100 land verda over.

Bruk

Frøa i fruktene er veldig næringsrike og vert hovudsakleg nytta i matlaging. Dei inneheld store mengder protein, essensielle aminosyrer, mineral og vitamin, og vert på grunn av dette av og til referert til som supermat. Quinoa inneheld ikkje gluten, og kan difor brukast av glutenallergikarar. Skot og spirer av quinoa kan og nyttast i matlaging. I tillegg vert quinoa dyrka som dyrefôr.

2013 vart erklært for det internasjonale året for quinoa av Dei sameinte nasjonar.

Systematikk

Quinoa er ei urt i ugrasmeldeslekta i amarantfamilien. Arten oppstod ein gong mellom 3.3 og 6.3 millionar år sidan som ein hybrid mellom to nærståande artar. Domestisering av quinoa har truleg skjedd to gonger, og er grunnlaget for store variasjonen som finst i den dyrka quinoaen i dag.

Utbreiing og sortar

Quinoa har truleg vore dyrka som fôr- og matplante i Sør-Amerika i 7000 år, og har dei siste tiåra blitt dyrka i stadig fleire land. Planta er svært hardfør og veks frå kysten og opp til 4000 meter over havet. Quinoa har vore dyrka langs heile Andesfjella, frå Colombia i nord og til sør i Chile. Arten har tilpassa seg ulike forhald der planta har vorte dyrka; frå kalde høglandsklima på steppene og til subtropiske forhald langs kysten. Dette har gjeve opphav til den store genetiske variasjonen som finst i quinoa i dag. Denne variasjonen gjer det mogleg å avle fram sortar som er tilpassa ei rekkje miljøforhald.

Økotypar

I dag finst det fem hovudøkotypar av quinoa som alle er tilpassa ulike miljø i Sør-Amerika. Ein økotype er tilpassa høglandet i Peru og Bolivia, ein anna til dalstrok i Colombia, Ecuador og Peru, ein tredje er tilpassa saltleier i Bolivia, Chile og Argentina, ein fjerde tilpassa Yungas i Bolivia og ein siste som er tilpassa kystklimaet i Chile.

Skildring

Arten er ei eittårig urt som kan bli opp mot tre meter høg. Blada er flika og forma på dei kan minne om gåseføter. Blomane er svært små, rundt 5 millimeter store, 5–tallige og manglar kronblad. Blomane sit mange saman i ein topp som blir mellom 30–80 centimeter lang. Quinoa treng ei lang vekstsesong for å utvikle mogne frukter. Fruktene som vert danna er smånøtter. Desse er omlag 2 millimeter i diameter og er runde og avflata i form. Fruktene vert hausta når dei er harde og tørre. Fruktveggen heng fast i frøkappa. Frøa spirer svært fort etter at dei har blitt eksponert for fukt, gjerne i løpet av få timar.

Les meir i Store norske leksikon

Faktaboks

quinoa
Chenopodium quinoa
Artsdatabanken-ID
155977
GBIF-ID
3083935

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg