pustebesvær, respirasjonsproblemer, respirasjonsvansker, anstrengt åndedrett, dvs. tilstand hvor normal pusteevne er svekket eller hindret, eller hvor oksygenmangel stimulerer respirasjonssenteret til et unaturlig pustemønster.
Pustevansker kan oppstå som følge av sykdomstilstander som enten primært nedsetter blodets oksygenopptak i lungene (lungeshunt, lungesvikt), eller som primært nedsetter evnen til å puste (ventilasjonsevnen), og som gir økt konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i blodet. Ved alvorlige pustevansker vil ofte begge typer problemer være til stede.
Symptomer på akutt nedsatt oksygenopptak i lungene er anstrengt åndedrett eller problemer med å trekke pusten. Pasienten er engstelig og urolig (agitert), og kan ofte kaldsvette. Hud og slimhinner får en gråblå farge (cyanose). Symptomer på nedsatt ventilasjonsevne er oftest mindre dramatiske. Våkne personer vil ha rask og anstrengt pust (dyspné) og vil ofte kaldsvette. Det kan være få symptomer (eventuelt cyanose) ved medikamentpåvirkning eller når karbondioksidnivået er så høyt at pasienten blir bevisstløs. Dyp og kraftig respirasjon (hyperventilasjon) som skyldes stimulering av respirasjonssenteret (sees bl.a. ved diabeteskoma, hjerneslag og hysteriske anfall), kan noen ganger mistolkes som pustevansker.
Primær akuttbehandling for alle typer pustevansker er å sikre at pasienten har fri luftvei (spesielt viktig hos bevisstløse med anstrengt åndedrett) og å tilføre ekstra oksygen. I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig at man gir overtrykksventilasjon, eventuelt respiratorbehandling. Den øvrige behandlingen retter man mot den underliggende årsaken til problemene.