Prinsippet for et pumpekraftverk. Som vi ser kan så vel vannstrømmen som energien flyte begge veier. I lavlastperioder pumpes vann fra nedre magasin opp til øvre magasin.
.

Pumpekraftverk er et vannkraftverk som også kan kjøres som pumpe, for i perioder å pumpe vann tilbake til magasinet. Pumpekraftverk kan bli mer og mer aktuelt etter hvert som verden omstilles til mindre pålitelige grønne energiformer som vind og sol, som gjør oss mer avhengig av hurtig regulerbar vannkraft, såkalt effektkjøring.

Faktaboks

Også kjent som
pumpekraftstasjon, på engelsk "pumpstorage", "pumped storage hydropower"

Pumpekraftverk benyttes til lastfordeling, ved at man lagrer energi i vannmagasiner i perioder med kraftoverskudd eller lavere pris. Slike kraftverk eksisterer både i forbindelse med konvensjonelle vannkraftverk og som frittstående anlegg, da i tilknytning til et separat magasin.

I Norge er hovedformålet med pumpekraftverk sesonglagring av energi fra sommer til vinter og til utnyttelse av store nedbørsmengder i flomperioder. I land med overveiende varmekraftproduksjon bygges ofte pumpekraftverk med stor ytelse og relativt små kunstige magasiner, til utjevning av belastningsvariasjonene gjennom døgnet. Reversering av vannmengden tilbake til høyere magasin, skjer da gjerne på nattestid, for så å effektkjøre kraftverk tilpasset forbrukstopper og balansere energiforbruket på nettet.

Norge har et forholdsvis lite antall og liten installert pumpekraft-kapasitet sammenlignet med mange andre land i Europa. En av grunnene til dette er at Norge har mer enn 50 prosent (om lag 87 TWh) av den magasinerte, og således regulerbare vannkraften i Europa. Over 75 prosent av produksjonskapasiteten i Norge er regulerbar, og vannets kretsløp, sammen med overføringer fyller de fleste magasinene uten pumper.

Det er installert ti pumpekraftverk i Norge, på til sammen 1369 MW, som pumper vannet fra 103 til 465 høydemeter opp i overforliggende magasin. Norges kraftigste pumpekraftverk er i Saurdal, som også pumper opp i et av Europas største vannkraftsmagasin Blåsjø.

I Europa er det totalt (per 2020) installert cirka 55 GW med pumpekraftverk. En av følgene av EUs grønne energiomstilling til mer fornybar energi, er at behovet for regulerbar vannkraft trolig vil øke betydelig framover. I flere land utredes eller installeres det nå mer pumpekraft.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg