hyppig forekommende, kronisk hudsykdom, som vises som røde, flassende knuter eller flater på huden. Ca. 2 % av befolkningen har psoriasis.
Årsaken
til psoriasis er ukjent. Arv er av betydning. Det er ofte flere tilfeller i samme familie. I tillegg ser det ut til at ytre faktorer som stress, visse infeksjoner og direkte skade av huden kan utløse eller forverre sykdommen. Psoriasis er ikke smittsomt. Den sykelige forandringen i huden består i en kraftig økt celledeling i overhuden, som fører til at overhuden blir fortykket og modningen av overhudscellene forstyrret, slik at overhuden blir skjellende. Blodsirkulasjonen i de affiserte hudområder er økt, hvilket medfører at utslettene er røde. I tillegg er det en betennelsesreaksjon i de affiserte hudområdene.
Symptomer
Utslettet oppstår vanligvis første gang i ungdomsårene eller i 20-årsalder, men første utbrudd kan i noen tilfeller sees hos spedbarn så vel som hos 80-åringer. Det enkelte utbrudd går gjerne tilbake, men etterfølges ofte av nye utbrudd. Mange har litt utslett hele tiden. Det finnes mange kliniske varianter av psoriasis, og alvorlighetsgraden spenner vidt, fra meget begrensede utslett uten vesentlige plager, til store, generaliserte utbrudd, som omfatter det meste av hudoverflaten og påvirker allmenntilstanden. Utslettet oppstår lettest på strekkesider av albuer og knær, og i hodebunnen. Andre områder som hyppig affiseres, er forsiden av legger, øreganger, hender og føtter. Utslettet består av små knuter (papler) i huden som kan flyte sammen til større eleverte flater (plakk). Utslettene er røde med skjelling, som lett drysser av når det skrapes på dem. Neglforandringer er vanlige og vises som små groper i neglplaten (pitting), flekkvis, gulbrun misfarging av neglene og avløsning av ytre del av neglen. 5–8 % av pasienter med psoriasis har giktplager, psoriasis artritt.
Behandling
I de fleste tilfeller brukes salver. Hvis det er mye skjelldannelse, innledes gjerne behandlingen med salicylpreparater for å fjerne skjellingen. Kortisonkremer brukes mye og har god effekt, men de kan gi tynn hud hvis de brukes for lenge. Dessuten kommer utslettet lett tilbake når behandlingen avsluttes. Calcipotriol er et D-vitaminlignende stoff som har effekt på psoriasis og er et godt alternativ til kortisonkremer. Ditranolsalver reduserer celledelingen i overhuden. Behandlingen er effektiv, men vanskelig å gjennomføre hjemme fordi behandlingen tar lang tid, salven setter flekker og huden kan bli irritert. Mange pasienter med psoriasis blir bedre om sommeren, hvilket skyldes effekten av kortbølget ultrafiolett lys (UVB).
Klimabehandling er et offentlig behandlingstilbud til psoriasispasienter, som består i å sende psoriasispasienter til Syden for soling og bading i tre uker. Dette er et alternativ til sykehusinnleggelse. Mange pasienter med psoriasis går til lysbehandling i vinterhalvåret. Strålekvaliteten må være av typen UVB, mest brukt er lysrør som avgir det meste av energien rundt 313 nm (TL01). Vanlige solarier avgir UVA-stråler, og har ingen effekt på psoriasis. PUVA-behandling er en spesiell form for lysbehandling der pasienten, før bestråling med UVA, tar tabletter som inneholder psoralener. Psoralen er et stoff som ved UVA- bestråling binder seg til nukleinsyrene i overhudscellenes DNA og derved gir en kraftig hemming av celledelingen i overhuden.
I vanskelige tilfeller som ikke kan kontrolleres tilfredsstillende med lokalbehandling eller lysbehandling, vil systemisk behandling være aktuelt. De aktuelle former for systemisk behandling er retinoider, som er A-vitaminlignende stoffer med regulerende virkning på modningen av cellene i overhuden, methotrexate, som hemmer celledelingen, og cyclosporin A, som demper immunapparatet. Alle disse alternativene kan ha meget god effekt på psoriasis, men medikamentene har en del bivirkninger, som krever spesiell oppfølging av pasientene.
I de siste årene er det introdusert et nytt behandlingsprinsipp, som sammenfattes under betegnelsen «biologiske behandlinger». Prinsippet er at man ut fra kjennskap til signalmolekyler som driver sykdomsprosessen, konstruerer antistoffer som har evnen til å blokkere virkningen av disse signalmolekylene. Det er en rekke slike midler under utvikling og noen er allerede tatt i bruk. Fordelen er at virkningen er svært spesifikk. Ulempen er behandlingen foreløpig er meget kostbar, og derfor reservert for de mest problematiske tilfellene.