prosopopeia

Uttale: prosopopˈeia
Etymologi: av gr. 'ansikt' og 'skape'

i klassisk retorikk personifikasjon, dvs. at døde ting eller forestillinger blir fremstilt som levende, eller at en død eller fraværende person fremstilles som talende eller hørende. Den retoriske figuren (tropen) har spilt en viktig rolle hos enkelte poststrukturalistiske teoretikere.