prioritet

Prioritet betyr fortrinnsrett, og brukes i rettsspråket også om plass i en rekkefølge: første prioritet, annen prioritet og så videre. Ved oppgjør av insolvente bo dekkes enkelte prioriterte fordringer før de vanlige fordringer, mens atter andre er «etterprioritert», det vil si at de bare dekkes dersom de øvrige er blitt dekket fullt ut. For flere konkurrerende rettigheter i en ting, for eksempel en fast eiendom, bestemmes prioriteten som utgangspunkt etter tidspunktet for rettighetenes stiftelse, slik at den eldre rett går foran den yngre.

For rettigheter som får rettsvern ved tinglysing eller registrering i et annet realregister, trer imidlertid registreringstidspunktet i stedet for stiftelsestidspunktet. En rettighetshaver som har ervervet sin rett ved avtale, må imidlertid respektere en eldre rett selv om denne ikke er registrert eller er blitt registrert senere, dersom han kjente eller burde ha kjent den da hans egen rett ble registrert. Rettserverv som blir registrert samme dag, får likestilt prioritet, dog slik at utleggs- og arrestforretninger går foran annet rettserverv, jfr. tinglysingsloven av 7. juni 1935 §§ 20–22.

Prioritetens betydning viser seg klarest når den beheftede ting blir tvangssolgt og salgssummen ikke er stor nok til å gi dekning til alle rettighetshavere. En bedre prioritert rett skal da dekkes fullt ut før den dårligere prioriterte får noe.