den øverste stilling i staten, se princeps; betegnelse på det romerske keiserdømme i tiden mellom Augustus og Diokletian (27 f.Kr.–284 e.Kr.). Den eneveldige perioden fra 284 kalles dominatet.
prinsipat
- Uttale
- prinsipˈat
- Etymologi
- lat. principatus
den øverste stilling i staten, se princeps; betegnelse på det romerske keiserdømme i tiden mellom Augustus og Diokletian (27 f.Kr.–284 e.Kr.). Den eneveldige perioden fra 284 kalles dominatet.