prillarhorn

Prillarhorn eller prillarstut er et folkelig blåseinstrument av dyrehorn, hovedsakelig geitebukk, med fingerhull. Navnet kommer av verbet prilla, 'fingre, spille med fingrene'.

Fingerhullene gjør at man kan spille ulike tonehøyder på instrumentet gjennom å dekke til de ulike hullene med fingertuppene. Jo flere fingerhull prillarhornet har, jo flere forskjellige toner kan man få fram på hornet, noe som gjør at man kan spille mer avanserte melodier med et større toneomfang (ambitus).

Prillarhornet kalles vanligvis bukkehorn, et navn som også omfatter horn uten fingerhull, som tidligere ble benyttet som skremme- eller signalinstrument. I Norge er prillarhornet kjent som seterinstrument fram til begynnelsen av 1900-tallet og ble hovedsakelig brukt av gjeterne. I dag blir prillarhornet fortsatt benyttet som folkemusikk-instrument, og vi har en rekke dyktige utøvere på dette instrumentet.

Det finnes to forskjellige typer av prillarhorn. Trompethornet, som trolig er den eldste formen, anblåses som en trompet ved at leppene vibrerer mot blåseenden. Tungehornet, som også kalles klarinett-horn, har et enkelt rørblad i form av en tynn treflis, vanligvis gjort av einer, som er surret inntil den skrått avkuttede, spisse enden.

Ifølge et sagn spilte en kvinne, kalt Prillarguri, på et prillarhorn, trolig av trompettypen, for å varsle om skottehærens ankomst ved Kringen i Gudbrandsdalen i 1612.