Presbyter betegner i Det nye testamentet et embete eller en æresrang innenfor menigheten. Ordet har sin bakgrunn i det jødiske samfunnet, hvor alder gav autoritet. Gjennom bruken om et kirkelig embete ble presbyter med tiden et sakralt ord. Den sakrale betydningen ble overtatt av kirkelatin og gikk derfra inn i moderne språk i betydningen prest.
Faktaboks
- Uttale
- presbˈyter
- Også kjent som
-
av presby-, «eldste»
Forholdet mellom presbyterstillingen i Det nye testamentet og andre tillitsverv er uklart og omstridt. På 100-tallene evt. fantes et tredelt kirkelig embete: diakon, presbyter og biskop. Disse representerer de tre ordinasjonsgradene som finnes i den ortodokse, den romersk-katolske og den anglikanske kirke i dag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.