I billedkunsten settes gjerne postmodernisme-begrepet i sammenheng med enkelte nyfigurative kunstretninger som vokste frem fra slutten av 1970-årene, og kan sees som en kritikk av de forutgående tiårs abstrakte kunst. Begrepet kan også knyttes til de deler av den nyekspresjonistiske kunsten som bevisst tok i bruk kjente figurative former med referanser til kunsthistorien som estetiske virkemidler, som f.eks. i en del av de italienske transavanguardia-kunstnernes arbeider.