senindustrielt samfunn, industrielt samfunn som bl.a. er karakterisert ved at en større del av befolkningen er beskjeftiget i tjenesteytende næringer enn i vareproduserende næringer, at arbeidskraften har et høyt utdanningsnivå med et sterkt innslag av teknikere og akademikere, og at teoretiske kunnskaper spiller en betydelig rolle ved utvikling både i næringsliv og politikk.
Blant de første som utviklet begrepet var den amerikanske sosiologen Daniel Bell, bl.a. med The Coming of Post-Industrial Society (1973).