postill

Uttale
postˈill
Etymologi
av mlat.

fork. for post illa verba textus ('etter disse tekstens ord'), i middelalderske prekensamlinger en veiledende anvisning for presten, mellom tekstangivelsen og en utlegning bestemt til høytlesning. Betegnelsen postill ble særlig i eldre tid brukt om en samling av prekener over kirkeårets tekster, eller en bok som inneholdt en slik samling.