Possement er trådarbeider omspunnet med silke, ull, bomull, gull- eller sølvtråd som snorer, bånd, dusker lisser og frynser. Possement brukes også om knapper trukket med tråder, flate bånd som i dag kalles agraman, og flettede galoner og tresser som ofte brukes for å angi grad på militæruniformer.
Possement kom trolig til Europa fra Østen og allerede i nordisk bronsealder finner vi gjenstander i lignende teknikker. Faget er omtalt i borgerbok for Bergen fra 1617 til 1657, men etter det har nok possementarbeid i Bergen blitt utført av knappemakere ettersom fagene har mange likhetstrekk og uklare skillelinjer.
Possement var svært utbredt fra 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet og ble brukt på både innredningstekstiler som gardiner og på møbler i tillegg til på klær, blant annet uniformer. Possementveving foregår i spesielle vevstoler eller maskiner, men ble tidligere håndverksmessig utført av possementmakere. Possementarbeider benyttes av møbeltapetserere som en dekorativ avslutning og for å skjule stiftekanter.
Ordet possement kommer via fransk passementerie fra det italienske passamano som betyr det som passerer gjennom hånden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.