polyuretanskumplast

Det dominerende materiale til skummadrasser, møbelstopp, klesfôr, tetningsstrimler, malerruller med mer. Det fremstilles mest ved one shot-prosessen som går ut på at for eksempel en polyeter eller en med relativt få hydroksylgrupper, et isocyanat (oftest toluendiisocyanat), vann, katalysatorer og et poreregulerende stoff blandes og sprøytes straks ut på et transportbånd. Blandingen begynner raskt å ese fordi vannet og isocyanatet reagerer og gir gassutvikling av karbondioksid , men samtidig skjer en økende polymerisasjon og fornetting av polyeteren til et herdet polyuretan. Esingen er over etter noen få minutter og gir et produkt med åpne porer, slik at det kan «puste». For å øke esingen tilsettes ofte en flyktig væske (fluortriklormetan, kokepunkt 24 °C) som fordamper på grunn av reaksjonsvarmen. Myk skumplast produseres gjerne med densitet fra 25 til 40 kg/m³.

Denne kvaliteten fremstilles på tilsvarende måte, men med en polyeter eller polyester som har flere hydroksylgrupper, slik at disse med isocyanatet gir et tettere og stivere molekylært nettverk. Produktet har lukkede porer og er derfor meget varmeisolerende. Det kan ha en densitet helt ned til omtrent 20 kg/m³. En viktig fordel fremfor skumplast av polystyren er at det kan skummes og herdes på der det plasseres, for eksempel mellom ytter- og innervegg i fly, båter, kjøleskap, frysebokser og veggelementer, og vil samtidig gi en sterk binding til veggene. Det kan også støpes ferdige skumplastartikler i form og slik at de får en tett hinne på overflaten (såkalt struktur- eller integralskum). Av hensyn til arbeidsmiljøet ved slike prosesser brukes mer av den flyktige væsken og mindre isocyanat og vann til esingen, og difenylmetandiisocyanat foretrekkes fremfor det flyktigere toluendiisocyanat.

Halvstivt polyuretanskum fremstilles tilsvarende ved bruk av egnede polyetere (polyestere), eventuelt ricinusolje, og isocyanater. Brukes blant annet til støtputer og støtsikker emballasje.

• polyuretaner
• plast