polo – Store norske leksikon

Polo er et ballspill, hvor utøvere rir på hest. Polo utøves på på gressbane, mellom to lag à fire ryttere. Polo kan også spilles innendørs på en mindre bane, da med tre ryttere per lag. Spillerne holder langskaftede køller. Spillets hensikt er å slå en treball gjennom motstandernes mål. Innendørs benyttes en fast lærball. Spilletiden er vanligvis seks omganger à 7 min.

Faktaboks

Uttale: pˈolo
Etymologi: engelsk, fra tibetansk, navnet på ballen
Også kjent som: hestepolo

Polo er et hardt og raskt spill, og spillerne må bytte hester underveis i de fleste kamper. Hestene kalles tradisjonelt for poloponnier, men det er nå ingen restriksjoner på størrelsen.

Banen er 274 meter lang og 146 meter bred med lave trevant på langsidene, uten vant 182 meter bred. Midt på hver kortside er et 7,32 meter bredt mål markert av to bøyelige 3,05 meter høye målstolper. Ballen har diameter 8,3 cm og veier ca. 113 gram. Køllene er fleksible og ca. 1,3 meter lange med et vel 20 cm bredt hode.

Historikk

Polo er et meget gammelt spill som oppsto i det sentrale Asia som en krigsøvelse. Det er kjent fra Persia for ca. 2500 år siden, spredte seg deretter til Arabia, Tibet, Kina og Japan, til India på 1200-tallet. Rundt 1870 brakte britiske kavalerioffiserer polo med seg fra India til Storbritannia, og det ble raskt populært også i USA, senere i Sør-Amerika. I Argentina er polo en nasjonalsport.

Polo var en olympisk idrett i 1900, 1908, 1920, 1924 og 1936. Et internasjonalt forbund, Federation of International Polo, ble stiftet i 1983. Fra 1989 er det blitt arrangert VM i polo. Norges Poloforbund ble stiftet i 2001.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Hestesport

Pernille Henriksbø Markussen