pollen – botanikk

de hannlige sporer (mikrosporer) hos frøplantene. Pollen dannes i pollensekkene fra pollenmorceller (mikrosporocytter) som deler seg ved reduksjonsdeling (meiose I og II). Hver mikrosporemorcelle danner en tetrade med fire mikrosporer. Mikrosporene deler seg (mitose) og danner pollen bestående av en generativ celle og en vegetativ tubecelle omgitt av en tykk ornamentert vegg. Pollen er en umoden hannlig gametofytt. Pollen blir til en moden gametofytt når pollen spirer på arret. Den vegetative cellen vokser ut som en pollenslange og den generative cellen deler seg ved mitose og danner to spermceller. De fleste pollenkorn er mellom ¹/₁₀ og ¹/₁₀₀ mm store. Om dets funksjon, se bestøvning og befruktning. Pollencellen er ytterst omgitt av en vegg, eksinen, som beskytter mot uttørring; eksinen består av ett av de mest motstandsdyktige stoffer som finnes i naturen (sporopollenin), noe som gjør at pollen blir oppbevart som fossiler lettere enn andre plantedeler (se palynologi og pollenanalyse). Pollenveggen har porer, spalter og folder ordnet i geometriske mønstre som er karakteristisk innen enkelte familier og slekter, det samme gjelder for eksinens oppbygning og ornamentering. Planter med vindpollinering (vindbestøvning) produserer enorme mengder pollen, f.eks. 400 mill. hos én engsyreplante. Fra bartrær, rakletrær og gress kan det fyke som støvskyer. Hos insektbestøvere er det klebet sammen og ofte sterkt ornamentert. En god del pollen inneholder stoffer som fremkaller allergiske reaksjoner (se pollenallergi).