politimyndighet

Politimyndighet, begrep som vanligvis benyttes om den myndighet den enkelte polititjenesteperson har til å gjennomføre myndighetsbeslutninger ved bruk av makt. For å utøve politimyndighet er utgangspunktet i politiloven at man innehar en stilling som er tillagt slik myndighet, eventuelt at man blir tildelt slik myndighet. Begrenset politimyndighet kan unntaksvis også tildeles andre. Da normalt for et begrenset tidsrom, begrenset geografisk område og/eller et bestemt saksområde. Selv om politimyndigheten er begrenset i tid eller geografi trenger den innholdsmessig ikke være begrenset. Typiske eksempler på tildeling av begrenset politimyndighet kan være til personer som deltar i jaktoppsyn, ansatte i politietaten som ikke er polititjenesteperson; eksempelvis arrestforvarer, grensekontrollør, utlendingskontrollør, politirevisor eller transportledsager, tjenestepersoner i kriminalomsorgen og tollvesenet.

Politimyndighet brukes også om den myndighet som er tillagt politiet som institusjon. Politiloven gir her uttrykk for at staten har enerett til å utøve politimyndighet, gjerne omtalt som statens politimonopol som utøves gjennom politi- og lensmannsetaten.

Også andre institusjoner kan på enkelte områder være tillagt politimyndighet gjennom egen lovgivning. Typiske eksempler er Kystvakten, som er tildelt begrenset politimyndighet gjennom kystvaktloven og den politimyndighet som kan utøves av Forsvarets befal mfl. med hjemmel i lov om politimyndighet i det militære forsvar.