den aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen. Ettersom det er de statlige organer, eventuelt de tilsvarende organer på under- eller overnasjonalt nivå, som står for fastsettelsen av styringsinnholdet, vil politikk i praksis være den virksomhet som skjer i tilknytning til statsorganene. Kort kan man derfor si at politikk gjelder samspillet mellom staten og det øvrige samfunn, eventuelt også samspillet mellom ulike stater (internasjonal politikk); se politisk system. Studiet av politikk kalles av denne grunn ofte statsvitenskap.
Ofte knyttes ulike forstavelser til ordet «politikk». Det tales f.eks. om partipolitikk eller industripolitikk. Partipolitikk refererer til aktivitet rettet mot utformingen av offentlig politikk – her dreier det seg om en kanalisering av påvirkning fra samfunnet til staten. Industripolitikk (el. sosialpolitikk, utdanningspolitikk osv.) refererer til selve styringen – altså til statens forsøk på å påvirke samfunnet. På engelsk kalles ofte den første type aktivitet politics, mens den annen kalles policy.Uttrykk som real- og idealpolitikk brukes av og til for å karakterisere sider ved innholdet i en offentlig politikk, særlig utenrikspolitikk. Det tales om realpolitikk (eller maktpolitikk) hvis et land forfølger selviske mål (den nasjonale interesse) i sin utenrikspolitikk, og gjør det ved hjelp av de midler det finner hensiktsmessig. Det tales om idealpolitikk (eller moralpolitikk) hvis et lands politikk i større grad er preget av ikke-selviske mål, og av en forsiktig bruk av virkemidler.
I nyere tid har det vært en tendens til å overføre bruken av ordet politikk til aktiviteter i samfunnet som ligner på den «egentlig» politiske. Det tales således om at det drives politikk i en bedrift når det gjøres forsøk på å påvirke bedriftens disposisjoner og planer; likeledes omtales ofte en bedrifts mer generelle disposisjoner som bedriftens politikk eller policy.