poliomyelitt, egentlig poliomyelitis anterior acuta, eller bare polio, som nå er den vanlige betegnelsen. En akutt, smittsom sykdom, forårsaket av et virus (poliovirus) som angriper de motoriske nervecellene i ryggmargens forhorn og derfor kan fremkalle lammelser. De første beskrivelser av sykdommen slik vi kjenner den, stammer fra tyskeren J. von Heine (1840) og svensken O. Medin (1887). I 1908 isolerte K. Landsteiner sykdommens smittestoff hos aper, og i 1949 klarte amerikaneren J. F. Enders å identifisere virus og dyrke det i vevskultur. For dette fikk han og hans medarbeidere Nobelprisen i 1954, samme året som J. E. Salk fremstilte sin vaksine av drept virus. 1956 lagde A. B. Sabin sin vaksine av levende virus.
Smittespredningen skjer ved hoste i det akutte stadium, men virus utskilles i flere uker med avføringen, og hvis de hygieniske forhold er dårlige, er dette en viktig spredningsmåte, særlig i utviklingslandene. Av dem som blir syke, er det få som får lammelser, i enkelte epidemier mindre enn 1 %. Som regel går lammelsene helt eller delvis tilbake, men i en del tilfeller vil det være restlammelser resten av livet. I senere tid er det blitt klart at det kan utvikle seg alvorlige følgetilstander selv etter mange års symptomfrihet.
I det akutte stadium består behandlingen i ro og hvile, eventuelt sikring av viktige livsfunksjoner. Deretter begynner rehabilitering f. eks. i form av fysioterapi, som fortsetter så lenge det er bedring, dvs. i måneder eller år. Støttebandasjer eller operative inngrep kan bli nødvendig. Ved lammelser av åndedrettsmuskulaturen må man ofte bruke behandling med egne pusteapparater, respiratorer.
Som følge av vaksinasjon er sykdommen nå nærmest utryddet i store deler av verden. Siden sykdommen fremdeles må anses som en alvorlig trussel, er det viktig at høy vaksinasjonsdekning opprettholdes også i de landene der sykdommen er utryddet.
For å skaffe bedre behandlingsmuligheter for poliorammede i Norge ble derfor Landsforeningen mot poliomyelitt stiftet i 1947. De siste omfattende polioutbruddene i Norge fant sted tidlig i 1950-årene.
infeksjon med poliovirus som typisk karakteriseres ved en ødeleggelse av «den grå ryggmargsubstansen fortil» hvor de såkalte motoriske forhornscellene ...
Les mer