lavtliggende landområde som er innvunnet fra hav, innsjø eller elv. Området beskyttes mot oversvømmelse av demninger, diker, som ligger omtrent parallelt med kystlinjen. Poldere finnes oftest der kyststrekningene er lave, og ligger ofte flere meter under havets nivå. Det er nødvendig med en rekke kunstige dreneringskanaler og pumpestasjoner for å holde poldere frie for vann, da de fra naturens side mangler dreneringssystem.
Land som gjenvinnes fra havet, inneholder mye salt, og i tillegg til diker og dreneringssystemer er det nødvendig med prosedyrer for å fjerne saltet før jorden kan bli produktivt jordbruksland.
Poldere finnes bl.a. i Belgia, Nederland, Storbritannia, Canada og USA. De største polderområdene finnes i Nederland som har lange tradisjoner med gjenvinning av land fra hav. Utvidelse av jordarealer i Nederland er kjent allerede på 1200-tallet, men begynte for fullt først på 1600-tallet. Utformingen av poldere har skjedd fra de første, enkle jordhaugene til dagens kompliserte dikeanlegg som gjerne fyller flere funksjoner, f.eks. med veier bygd oppe på selve diket.