pluralisme – politikk

Uttrykket pluralisme brukes i samfunnsvitenskapene for å karakterisere et politisk system, til dels et helt samfunn, som er preget av en betydelig grad av maktspredning. Som uttrykket brukes, henviser det til mer enn den tradisjonelle maktdeling mellom en lovgivende, utøvende og dømmende makt; det henviser også til mer enn den maktdeling de to første makter preges av i et samfunn med flere partier. Det henviser også til spredningen av makt mellom det offentlige og ulike private maktgrupper, f.eks. private bedrifter og et mangfold av interesseorganisasjoner. Vestlige samfunn og politiske systemer ble etter den annen verdenskrig ofte karakterisert som pluralistiske; siden 1980-årene brukes uttrykket sjeldnere. Den norske statsviteren Stein Rokkan omtalte i 1966 det norske politiske system som preget av «numerisk demokrati» (valgdemokrati) og korporativ pluralisme (de organiserte interessers rolle, også som påvirkere av offentlig politikk).