Plettering er belegging av et materiale eller en gjenstand med et korrosjonsfast materiale. Fremstilling av plater med et relativt tykt belegg foregår ved påvalsing eller cladding, for eksempel av rustfritt stål på ulegert plate (compoundplate) eller av ren-aluminium på herdbare lettlegeringer (alclad). Plettering i tynne lag utføres også ved påsprøyting (metallisering), pådamping og kjemisk utfelling fra en løsning, eller fra et impregneringsmiddel, for eksempel ved kalorisering. Den vanligste formen for plettering er elektrolytisk plettering (elektroplettering).
Faktaboks
- Uttale
- plettˈering
I gullsmedfaget er plettering en betegnelse for elektrolytisk (galvanisk) forsølving. Som anode brukes finsølv, og badvæsken er en løsning av kaliumsølvcyanid. Gramstempelet på forsølvede plett skjeartikler viser vekten av sølvbelegget på 12 spiseskjeer og 12 spisegafler (24 deler). For alle andre sølvplettvarer gir stempelet uttrykk for den sølvmengde som er brukt per dm² overflate, det vil si 60 g betegner 1,60 g, 90 g betegner 2,40 g finsølv per dm². I andre land brukes til dels andre stemplingsmåter; for eksempel beregner svenskene antall g per 12 deler bestikk, slik at 30 g tilsvarer 60 g norsk sølvplett.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.