små, vel avgrensede strukturer (organeller) i plantecellenes protoplast. De mangler hos bakterier, sopp og dyr. Plastidene er alltid omgitt av en dobbelt membran. Det finnes forskjellige typer: Leukoplaster er et samlenavn for fargeløse plastider, og omfatter bl.a. amyloplaster som kan lage og lagre stivelse, og plastider som lager monoterpener. Fotosyntesen foregår i grønne kloroplaster, som inneholder klorofyll og karotenoider. Gule, oransje eller røde kromoplaster inneholder karotenoider som gir farge på frukt (f.eks. tomater, appelsiner og bananer), blomster (soleier), og røtter (gulrot). Etioplaster er plastider hos blomsterplanter som har spirt i mørke. Straks disse plantene kommer frem i lyset omdannes etioplaster til kloroplaster.
Alle plastider er utviklet fra små proplastider som allerede finnes i eggcellen. Plastidene har egen metabolisme, eget sirkulært DNA og formerer seg ved deling. Generelt kan en type plastider omdannes til en annen, f.eks. ved modning av tomater omdannes grønne kloroplaster til røde kromoplaster. Grønne poteter skyldes at amyloplaster omdannes til kloroplaster.