Plasmasveising, metode for smeltesveising av metalliske materialer, der varmekilden er en plasmastråle (plasmajet). Strålen dannes når lysbuen mellom katoden i plasmabrenneren og arbeidsstykket (anoden) sammen med skjæregassen (plasmagassen) tvinges til å passere en trang åpning, gassdysen, i et vannkjølt kobbermunnstykke, slik det også skjer ved plasmaskjæring. Gassen har mindre hastighet og begrenset gjennomslagskraft, noe som gjør den egnet til oppvarming og sammensmelting fremfor gjennomsmelting og deling.

Faktaboks

Uttale
plˈasmasveising

Plasmasveising er en videreutvikling av TIG-sveising, spesielt tilpasset små strømstyrker, hvor den ekstremt varme og tynne, nesten sylinderformede plasmastrålen gir sikrere start og bedre stabilitet enn TIG-buen. Videre ligger elektroden bedre beskyttet mot forurensende damper fra smeltebadet og har derfor lengre driftstid. Normalt brukes argon som plasmagass, og argon eller argon/hydrogen tilføres omkring smeltebadet for å skjerme mot luftens oksygen. Elektrisk høyfrekvensstøy er begrenset til korte perioder når pilotbuen starter, hvilket reduserer faren for forstyrrelse av NC-kontroll og annet elektrisk utstyr.

Anvendelser

Plasma kan sveise de fleste metaller, og den stabile og presise buen gjør metoden velegnet for små og tynne arbeidsstykker, herunder metallfolier, og for hermetisk forsegling av medisinske og elektroniske komponenter. En annen anvendelse er automatsveising av tynnveggede rør, forarbeidet av spiralvalset bredbånd (strip), der plasmasveising utmerker seg ved tette, pålitelige forbindelser og høy produktivitet.

Når buestrømstyrken økes, får strålen større gjennomslagskraft og kan buttsveise opp til 20 mm plater i et lag etter nøkkelhullmetoden (se laserbearbeiding). Strålen skjærer et tynt, gjennomgående hull i I-fugen mellom platekantene, og overflatespenningen lukker hullet bak strålen når brenneren beveger seg fremover i fugen. Metoden gir pålitelige forbindelser i de fleste materialer, uten tilsett, med minimal termisk kastning. Den brukes bl.a. til reparasjon av pressverktøy og annet støpe- og smigods, videre til komponenter i luftfart og romfart i konkurranse med lasersveising.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg