Plasmafysikk er den delen av fysikken som omfatter beskrivelse av aggregattilstanden plasma og prosesser i plasma. Fagfeltet er svært relevant innen kosmisk geofysikk (romfysikk), hvor man studerer forhold og prosesser i Jordas øvre atmosfære og nære verdensrom (magnetosfæren). Kunnskaper innen plasmafysikk har også vært avgjørende for utviklingen av plasmabrennere, plasmaskjermer og fusjonsreaktorer.

Faktaboks

Uttale
plˈasmafysˈikk

Historikk

De tidligste stadiene av plasmafysikken er knyttet til studier av elektriske utladninger. I 1831 ble den britiske fysikeren Michael Faraday (1791–1867) den første som forsøkte å beskrive plasmatilstanden. I 1879 mente den britiske fysikeren William Crookes (1832–1919) at han hadde klart å produsere plasma i et utladningsrør.

Betegnelsen «plasma» ble introdusert av den amerikanske kjemikeren Irving Langmuir (1881–1957) i 1928. Langmuir oppdaget også at det forekom periodiske oscillasjoner, plasmabølger, i utladningsplasma.

Etter hvert ble plasmafysikk koblet til solfysikk og fenomener i Jordas ionosfære og magnetosfære. Dette var veldig fruktbar i utviklingen av plasmafysikk, fordi det gjorde det mulig å studere plasmaprosesser i stor skala. I tillegg kunne man nå studere vekselvirkning mellom en ionisert gass og magnetiske felter.

I 1937 beskrev den svenske fysikeren Hannes Olof Gösta Alfvén (1908–1995) dannelsen av galaktiske magnetfelt som en plasmaeffekt, og i 1942 introduserte han det magnetohydrodynamiske konseptet i plasmafysikken. Det vil si at man ser på plasma som et fluid som kan påvirkes av elektriske og magnetiske felter. Alfvén ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1970 for å ha introdusert magnetohydrodynamikk og for sine senere studier av romplasma.

Siden 1950-årene har plasmafysikk blitt sett på med stor interesse. Dette skyldes blant annet at romalderen gjorde det mulig å utforske verdensrommet og å gjøre målinger i selve romplasmaet. Plasmafysikk er også viktig hvis man skal kunne kontrollere plasma i fusjonsreaktorer (termonukleære reaktorer). Forskere har utført store laboratorieksperimenter, og det er satset mye på teoretiske studier og datasimuleringer innen plasmafysikk. Dette har gitt mye ny kunnskap om plasma og plasmafysikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg