Beisemidler er ulike metallsalter som hjelper fargestoffet til å feste seg til tekstilfibrene. De fungerer som en slags borrelås mellom tekstilfibrene og fargestoffene. Alun, kaliumaluminiumsulfat, er det vanligste beisemidlet. Alun er fargeløs og påvirker ikke fargenyansen, men hjelper fargestoffene i fargebadet til å feste seg til fibrene. For å få den skarpe gulfargen fra et fargebad med bjørkeblader til å feste seg til ullfiber er det nødvendig å beise med alun – uten beis vil resultatet bli en lys gulbeige fargetone.
Beisemidler kan tas rett i fargebadet, eller så kan tekstilfibrene beises i en oppløsning med vann og metallsalt før fargingen. Beiset garn og stoffstykker kan lagres i lang tid før farging. Det går an å legge tekstilfibre med ulike beisemidler i samme fargebad, da kan man få forskjellige farger fra den samme planten. Andre beisemidler er jernvitrol, kobbervitrol og tinnsalt. De to sistnevnte inneholder stoffer som er skadelige for vannlevende organismer, og kan ikke helles ut i avløp eller naturen.
Jernvitrol gir en rødbrun fargetone, som et rustlag på tekstilfibren. Når garnet beises med jernvitrol, vil det knytte seg til tanniner (garvesyre) i plantedelene. Dersom garn beiset i jernvitrol legges i et gult fargebad med bjørkeblader, vil garnet får en grønntone. I fargebad med nåler fra einer eller gran vil fargen på jernbeiset garn bli grått.
Det går an å lage lage jernbeis med rustne jernspiker, men da er det vanskelig å kontrollere mengden jern i oppløsningen. Fra gammelt av farget folk i jerngryter eller samlet jernholdig vann. Alun skader ikke tekstilfibrene, mens lang behandling med jernvitrol vil gjøre tekstilfibrene sprø slik at de ryker lett. Det anbefales å følge en oppskrift slik at mengden metallsalter blir riktig i forhold til hvor mye tekstilfiber som skal farges, og at garnet ikke beises for lenge. Det anbefales å bruke maske når man veier opp metallsaltene, slik at man ikke puster inn støv. Det er vanlig å beise garnet utendørs eller et sted med god ventilasjon.
Mange lavarter og blader fra valnøttrær er eksempler på planter som har syrer i seg som fungerer som beisemiddel. Da fester fargestoffene seg godt til tekstilfibrene uten bruk av metallsalter. Kråkefot, fjelljamne og vassarve er eksempler på planter som er brukt i en forbehandling av garnet for å lette fargeopptaket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.