Planeter

Planeter. Tegningen viser planetenes størrelse i forhold til Solen (markert med gult og oransje). Pluto er etter 2006 å regne som en dvergplanet.

Av /KF-arkiv ※.

Planeter er ikke-selvlysende, store, ofte faste himmellegemer som beveger seg i lukkede baner omkring en stjerne.

Faktaboks

Uttale
planˈeter
Etymologi
av gresk ‘omkringflakkende’
planetene i solsystemet
Illustrasjon av planetene i riktig størrelsesforhold. Avstandene mellom planetene er ikke representativ.

Planeter i solsystemet

Oversiktsbilder, ikke i riktig størrelsesforhold, av (øverst fra venstre): Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun, Pluto.
Kreditt:NASA/JPL.
Lisens: CC BY 2.0

Et himmellegeme i vårt eget solsystem defineres som en planet hvis det oppfyller alle følgende tre kriterier:

  • Det går i bane rundt Solen.
  • Det har tilstrekkelig masse til at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og gir det en tilnærmet rund form.
  • Det har gjennom sin masse «rensket» nabolaget rundt banen sin for andre himmellegemer.

Etter denne definisjonen, vedtatt i 2006 av Den internasjonale astronomiske union (IAU) er ikke lenger Pluto å regne som en planet, men en dvergplanet.

Solen har åtte planeter. De inndeles i indre planeter (Merkur, Venus, Jorden, Mars) og ytre planeter (Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun). De to innerste planetene kalles også nedre planeter, de fem som beveger seg utenfor jordbanen, øvre planeter.

Planeter rundt andre stjerner

Protoplanetarisk skive rundt stjernen HL Tauri
Kreditt: eso.org.

Planeter rundt andre stjerner kalles ekstrasolare planeter, eller eksoplaneter.

Dannelse

Planeter dannes i en protoplanetarisk skive som omgir stjernen tidlig i stjernens liv.

Hittil har man ment at dannelsen av store gassplaneter er en svært langvarig prosess. Kjernen dannes i løpet av en periode på rundt én million år og deretter går det ytterligere 1–10 millioner år med til å samle gass rundt kjernen.

Nyere datasimuleringer viser imidlertid at slike planeter muligens kan ha blitt dannet i løpet av kun noen få hundre år. Den protoplanetariske skiven brytes ned meget raskt etter å ha rotert få ganger rundt den nyfødte stjernen. Disse fragmentene klumper seg raskt sammen og trekker til seg gass. En gassplanet mange ganger større enn Jorden kan dermed dannes over et tidsrom som astronomisk sett er uhyre kort.

Planeter

Planeter

Planetenes plassering i sine baner sett fra Solen og utover, med fortegnede avstander og størrelsesforhold. Pluto er etter 2006 å regne som en dvergplanet.

Av /Store norske leksikon ※.
Planet Perihel Aphel Omløpstid (år) Banens helning (grader) Antall måner*
Merkur 0,31 0,47 0,24 7,0 0
Venus 0,72 0,73 0,62 3,4 0
Jorden 0,98 1,02 1 0 1
Mars 1,38 1,67 1,88 1,85 2
Jupiter 4,95 5,46 11,86 1,31 80
Saturn 9,02 10,05 29,42 2,48 83
Uranus 18,29 20,1 83,75 0,77 27
Neptun 29,81 30,33 163,72 1,77 14
* Per januar 2023.
Planet Ekvator diameter (km) Masse (Jorden=1) Densitet (g/cm3) Tyngdens akselerasjon (m/s2)
Merkur 4 879 0,055 5,43 3,70
Venus 12 104 0,815 5,24 8,87
Jorden 12 756 1 5,51 9,80
Mars 6 792 0,107 3,93 3,71
Jupiter 142 984 317,8 1,33 24,8
Saturn 120 536 95,1 0,69 10,4
Uranus 51 118 14,6 1,27 8,9
Neptun 49 528 17,2 1,64 11,1

For angivelse av perihel og aphel er Jordens middelavstand til Solen brukt som enhet. Dette tilsvarer 149,6 millioner kilometer. Banenes helning er mot ekliptikken.

Et utvalg av planetenes måner

Planetene har ulikt antall måner.

  • Se komplett liste i artikkelen: måne
Et utvalg planeter og måner i samme skala
.

Jorden (1)

Banens store halvakse (1000 km) Periode (døgn) Midlere diameter (km)
Månen 384 27,32 3475

Mars (2)

Banens store halvakse (1000 km) Periode (døgn) Midlere diameter (km)
Phobos 9,4 0,32 22
Deimos 23,5 1,26 12

Jupiter (80)

Banens store halvakse (1000 km) Periode (døgn) Midlere diameter (km)
Amalthea 181 0,5 167
Io 422 1,77 3643
Europa 671 3,55 3122
Ganymedes 1070 7,16 5262
Callisto 1883 16,69 4821

Saturn (83)

Banens store halvakse (1000 km) Periode (døgn) Midlere diameter (km)
Mimas 186 0,94 397
Enceladus 238 1,37 499
Tethys 295 1,89 1060
Dione 377 2,74 1118
Rhea 527 4,52 1528
Titan 1222 15,95 5150
Hyperion 1464 21,28 266
Iapetus 3561 79,33 1436
Phoebe 12 950 548(R) 220

Uranus (27)

Banens store halvakse (1000 km) Periode (døgn) Midlere diameter (km)
Miranda 129 1,41 472
Ariel 191 2,52 1158
Umbriel 266 4,14 1169
Titania 436 8,71 1578
Oberon 583 13,46 1523

Neptun (14)

Banens store halvakse (1000 km) Periode (døgn) Midlere diameter (km)
Larissa 73,5 0,55 194
Proteus 117,6 1,12 (R) 420
Triton 354,8 5,88 (R) 2707
Nereid 5513 360 340

Alle måner med diameter over 200 kilometer er tatt med. Tallet i parentes angir antall kjente måner (2023) for hver planet, men nyoppdagelser av måner skjer nå relativt ofte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (4)

skrev Sebastian Johnsen

Hva med "Planet X"/"Planet 9"? Kommer den til å bli lagt til, eller må "dere"vente til det er bevist at den fins?

svarte Kaare Aksnes

Eksistensen av Planet X er kun postulert som en mulig forklaring på en spesiell orientering av banene til småplaneter i Kuipebeltet. Jeg mener vi trenger mer håndfaste bevis eller indisier før den fortjener et oppslag i snl.

skrev Terje Fredvik

For meg ser det ut til at figuren «Av Lidman Productions/KF-arkiv» er svært misvisende og bør fjernes. Sola og planetene er tegna altfor små i forhold til Jorda. F.eks. er diameteren til Jupiter i følge tabellen på denne sida mer enn 11 ganger så stor som Jordas. På figuren er derimot diameteren til Jupiter mindre enn 5 ganger så stor som Jordas.

svarte Kaare Aksnes

Teksten til figuren du viser til gjør det klart at planetene ikke er angitt i riktige størrelsesforhold. Om planetene ble skalert riktig, måtte Jupiter og Saturn, og deres ringer, blåses opp minst fire ganger og det er det ikke plass til på figuren.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg