eg. kongelig forordning, lov; nå: oppslag med reklame eller kunngjøring.
Den kunstneriske plakat har gjerne stått i reklamens eller propagandaens tjeneste og er beregnet på å tiltrekke oppmerksomheten og sees på lang avstand; det brukes derfor oftest kraftige, enkle former og farger.
Historikk
Plakater forekommer helt tilbake i oldtiden (Pompeii), men spiller først en rolle som kunstart fra slutten av 1800-tallet, samtidig med fargelitografiets gjennombrudd. Plakatkunsten ble en ren motesak, og med kravene til klare fargeplan, fast kontur og todimensjonal effekt falt utviklingen sammen med maleriets i 1880- og 1890-årene.
Den moderne plakatkunst utgår fra Frankrike, hvor kunstnere som Jules Chéret, Henri de Toulouse-Lautrec, Théophile-Alexandre Steinlen o.a. var banebrytende. Fra Storbritannia kan nevnes Aubrey Beardsley og Ben Nicholson, fra Tyskland Franz v. Stuck, Th. Th. Heine, Emil Orlik o.a., blant norske kunstnere Olaf Gulbransson, Gerhard Munthe, Brynjulf Larsson og Per Krohg. I etterkrigstiden har særlig Polen markert seg som et foregangsland for plakatkunst. I 1960- og 1970-årene fikk plakaten en ny blomstring også i USA og Europa, bl.a. i sammenheng med amerikansk popkunst, politisk kunst (Kleiva, Groven m.fl.) samt psykedelisk kunst.