plafondmaleri

Uttale
plafˈɔ-, norsk utt. plafˈåŋ-
Etymologi
av fr. 'tak'

malt utsmykning av taket i et rom, enten ornamentalt preget med border, friser, mønstre o.l., eller innfelt maleri på lerret.

Det mest berømte plafondmaleri fra renessansen er Michelangelos i Det sixtinske kapell, men sjangeren blomstret særlig under barokk og rokokko, og fikk gjerne en illusorisk perspektivisk karakter som opphevet takets virkning av tyngde og avslutning.