Samfunnet var delt i fire stender. Øverst sto adelen (pipiltin). Fra deres rekker kom foruten de kongelige også prester og offiserer. Dernest kom handelsstanden (pochteca), det vil si familiene som driftet utenrikshandelen. Så fulgte «jordens hender» (macehual) som omfattet bønder og alle slags håndverkere. Nederst sto slavene.
Grunnenheten var familien, i form av en patrilineær klan. En adelig klan rådet over en rekke mindre klaner og deres arbeidskraft. Kuskatan skal ha bestått av 74 hierarkisk ordnede klaner, inkludert klaner som besto av erobrede nabofolk. Begrepet for klan, kalpul, kan vise til både ‘gods med leilendinger’ og ‘landsby med høvding’. Det kan ha vært store forskjeller i levekår og frihet for dem som stelte kakaoplantasjene til de kongelige og folk i fjernere bosetninger som kunne nøye seg med å betale en årlig tributt til kongen.
Det var ikke noe absolutt sammenfall mellom språk, etnisitet (avstamning) og politisk tilhørighet i Mesoamerika. Kuskatan-kongene hersket over flere kalpul hvor befolkningen kunne ha andre språk, spesielt pokomam-maya, xinca og lenca. Tilsvarende fantes det flere pipil-grupper utenfor Kuskatan, spesielt i det nåværende Honduras.
Pipilenes religion var svært like den aztekiske. Vi finner fruktbarhetsgudinnen Xipe Totek og regnguden Tlaloc. Vi finner kulturhelter som Tipiltzin og Quetzalcóatl som også kunne personifisere slektslinjer eller særlige aktiviteter som handel. Alle skulle ha sine offer. Varianten av den mesoamerikanske kalenderen som pipilene fulgte var nesten identisk med den aztekiske. Den besto av «den hellige kalenderen» på 260 dager (nawat: tonalpohualli; maya: tzolkin) og solåret på 365 dager. Hvert 52. år faller startdatoene til de to kalenderne sammen. Da ble alle rikets ildsteder slokket og en ny ild tent av kongen.
Det var prestene som holdt rede på maktenes innflytelse og hvilke ofre som måtte foretas på bestemte dager. Liksom aztekerne hadde man også en billedskrift, men ingen av pipilenes bøker har overlevd.
Pipilenes to største byer Kuskatan og Izalco kan ha hatt rundt 10 000 beboere og man antar at hele konføderasjonen kan ha hatt rundt 200 000 innbyggere i 1520. Også med hensyn til byggekunst, håndverk og sofistikerte jordbruksteknikker var pipilstatene likså komplekse som sine naboer i Guatemala og Mexico. Imidlertid har svært lite av den førkolumbiske monumentalarkitekturen overlevd i det svært tettbygde og jordskjelvutsatte El Salvador.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.