pilot

Da brødrene Wright fikk det første fungerende flyet på vingene i 1903, la de grunnsteinen for det nye yrket pilot. Helt siden den gang har flygeryrket utviklet seg, i takt med teknologien.

Under første verdenskrig ble kampflyging gjennomført, men flyene var ikke kommet langt nok i utvikling til at de var egnet for dette. I tillegg fantes ikke taktikk eller gjennomført trening for pilotene, noe som førte til at luftkampene ikke var de mest vellykkede.

Etter første verdenskrig skjøt utviklingen fart, og menneskets ønske om å fly økte. Charles Lindbergh ble kanskje den første pioneren blant flygerne, da han i 1927 fløy alene over Atlanterhavet, fra New York til Paris. I denne tiden var også trafikkflyging kommet godt i gang, med pilotutdanning som førte til at verden kom nærmere hverandre gjennom stadig flere flyruter.

Under andre verdenskrig var luftkamp en vesentlig faktor, og både flyutvikling og pilotenes strategiske opplæring var bedret fra tidligere.

I dag regnes det å være pilot som et ordinært yrke, som har utviklet seg fra pionerenes tid til å bli mer fagrettet mot teknikk, basert på moderniseringen av flyene.

Utdanning som pilot får man ved ulike flyskoler. Det finnes ulike typer flysertifikat, men grovt sett deles de inn i privatflygersertifikat (PPL) og trafikkflygersertifikat (CPL). Det er ulike sertifikater innenfor disse kategoriene, og ut fra om man skal betjene fly, helikopter, seilfly eller luftballong. Pr. 2017 var det ca. 3 800 aktive sertifikater i Norge.

Som sivil pilot starter man som regel med å skaffe seg et privatflygersertifikat (PPL – Private Pilot License). De som ønsker det, utvider og spesialiserer seg i retning av trafikkflygersertifikat. Dette kan man gjøre etterhvert som man opparbeider seg flytimer. Det finnes ulike trafikkflygersertifikater, hovedsakelig basert på alder og antall flytimer man har opparbeidet seg.

I tillegg til at man har sertifikat for rett type luftfartøy, må man også ha en utsjekk på den særskilte flytypen man skal betjene. Dette kalles type rating.

I tillegg til privatflyger og trafikkflyger, har man innen Forsvaret også betegnelsene militær transportflyger og kampflyger. Dette er piloter som benyttes i militære oppdrag.

For å bli trafikkflyger, måtte man tidligere velge mellom en utdannelse i Forsvaret, eller dra utenlands. Nå er det flyskoler også i Norge som tilbyr dette, og ved Universitetet i Tromsø kan man utdanne seg til trafikkflyger og bachelor gjennom et treårig studie, der den praktiske flygingen foregår ved Bardufoss lufthavn.

Forsvaret utdanner hovedsakelig sine egne piloter. Disse gis en utdanning gratis, mot pålagt plikttjeneste i ettertid.

Trafikkflygere finner man hovedsakelig i kommersielle flyselskap, der de settes til å føre rutefly, charterly eller lastefly.

Mange piloter er ansatt i helikopterselskaper som opererer trafikken til olje- og gassinstallasjonene i den norske offshoreindustrien.

Innen militær luftfart har Forsvaret piloter som flyr jagerfly, transportfly, rekognoseringsfly og helikopter. Mange begynner sin karrière som pilot i Forsvaret før de går over til sivil luftfart.

• luftfart