det tunge infanteri på 1500- og 1600-tallet som var bevæpnet med pike. Var dessuten bevæpnet med sverd, og hadde som dekningsvåpen harnisk med arm- og lårskinner og dertil stormlue av jern. Mens musketerene tok opp ildkampen på lengre hold, var pikenerene bestemt for nærkampen. De ble stilt opp i store, ofte kompakte firkanter, bataglier, med musketerer dels på fløyene, dels rundt omkretsen.
pikenerer
- Uttale
- pikenˈerer
- Etymologi
- av ty., fra fr.