Piggrotter er en familie i ordenen gnagere. Familien er svært artsrik og mangfoldig, med 99 arter i 27 slekter. Navnet Echimyidae er satt sammen av to greske ord med betydningen «piggete mus», fordi pelsen deres har pigger i form av stive hår. Derav det norske navnet piggrotter. Imidlertid er det mange arter som slett ikke har pigger, pelsen deres varierer fra stri til bløt. Én art, beverrotta, er innført til Norge som pelsdyr.
Det store mangfoldet avspeiler seg også i variasjoner i størrelsen, i denne familien er det både små og store arter. Noen arter lever delvis i ganger under bakken, noen lever i trærne, andre er ganske akvatiske, men de fleste lever på landjorden. En årsak til den store diversiteten er nettopp koloniseringen av to helt forskjellige nisjer: under bakken og oppe i trærne.
Arter som tilbringer mye tid under bakken er gjerne mer kompakte, med korte, kraftige føtter og korte ører. Arter som tilbringer mye tid i vann har gjerne tettere pels, øyne og ører høyere plassert og føtter som er bedre egnet til å svømme med. Arter som klatrer rundt oppe i trærne har gjerne føtter som kan gripe rundt greiner og en lengre hale for balanse. Hos noen fungerer halen som en gripehale. Beverrotta er den mest akvatiske (amfibiske) arten. Habitatet varierer fra regnskog til tørr busk-savanne.
De fleste artene spiser for det meste planteføde, med stor mage, lang og snodd tarm og en velutviklet blindtarm. Dette er tilpasninger til å trekke næring ut av tungtfordøyelig føde. «Bambusrottene» har spesielt brede kinntenner for å kunne spise bambus, som inneholder mye kisel. Hos hutiaer har leveren ekstra mange lapper, kanskje for å uskadeliggjøre gift i føden mer effektivt. Artene i slekten Proechimys (den inneholder 22 arter) er kanskje de man helst ville forbinde med navnet piggrotter. De kan de være de vanligste pattedyrene i regnskog, muligens med unntak av flaggermus.
Duft er viktig for kommunikasjon, kjertler finnes både på hodet og i analregionen. Duftsekreter brukes for å markere territoriet. «Bambusrotter» bruker også lyd, de sitter og roper høyt og rytmisk i et tre. Rytmen er forskjellig hos ulike arter. Som så mange andre sør-amerikanske gnagere har også piggrottene lang drektighetstid og dermed unger som er velutviklet ved fødselen. Da er det som regel relativt få unger i kullet, men på den annen side kan mange arter formere seg året rundt. Mange arter er sosiale og lever i små grupper, få arter synes å være strengt territorielle. Hanner har vanligvis større leveområder enn hunner.
Piggrotter er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, med et spesielt stort antall arter i Amazonas-bassenget. Hutiaer, underfamilien Capromyinae, lever på de karibiske øyer. Mange arter har en begrenset utbredelse og kan ha et spesialisert levesett, de er ekstra sårbare. Seks arter er direkte truet av utryddelse. Kunnskapen er imidlertid svært mangelfull, også om deres slektskap. Nye arter blir stadig funnet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.