piano – Store norske leksikon

Piano er et musikkinstrument, et opprettstående klaver som spilles ved at hammere anslår strenger når tangenter trykkes ned.

Faktaboks

Uttale: piˈano
Etymologi: Forkortelse for det italienske pianoforte eller fortepiano, et instrument hvor man kan spille både piano (svakt) og forte (sterkt).

Pianoet slo igjennom i kunstmusikken under wienerklassisismen. På 1800-tallet var pianoet populært blant borgerlige, og det var under romantikken instrumentet for alvor inntok rollen som soloinstrument.

I mindre, moderne utgaver er piano fortsatt et utbredt hjemmeinstrument.

Beskrivelse

I et piano er strengene spent opp i en jernramme montert på en loddrett klangbunn, mens i flygelet (på engelsk grand piano) ligger de.

Pianoets omfang er på litt over syv oktaver, fra tonen sub kontra A til tonen femstrøken c, til sammen 88 tangenter. Strengene i bassregistret er tykke og enten enkle eller doble (2-korige). Strengene blir gradvis tynnere oppover i diskanten og er tredoble (3-korige) fra tonen lille c. Strengene stemmes ved hjelp av stemmeskruer.

Når en tangent trykkes ned, treffer en filthammer strengen. Så lenge tangenten holdes nede, vibrerer strengen fritt ettersom hammeren beveger seg fritt tilbake. Tonen som dannes, vil gradvis bli svakere. Når tangenten slippes opp, stanses svingningene av en egen demper, og tonen opphører. Ved endring av kraften i anslaget kan lydstyrken varieres innenfor et vidt register.

Pianoet har normalt to pedaler. Høyrepedalen kalles legatopedal eller fortepedal (på engelsk sustain pedal). Den virker slik at strengene ikke blir dempet når tangenten slippes. Venstrepedalen (på engelsk soft pedal) flytter mekanikken sideveis eller nærmere strengene og brukes for å oppnå en svakere klang når dette er indikert med una corda (én streng) i noten. Bruken oppheves av anvisningen tre corde (tre strenger). Noen pianoer har en dempepedal i midten til øvingsbruk. Den gjør at en filtduk legger seg på strengene og demper lyden.

Musikk for piano

Repertoaret for piano omfatter soloverker, firhendige verker, verker for to pianoer, kammermusikk og solokonserter med orkester. Piano er det mest brukte akkompagnementsinstrumentet og har stor utbredelse som pedagogisk instrument. Som orkesterinstrument har det primært perkussive funksjoner. I salongorkesteret og i mange amatørorkestre har det en viktig utfyllingsfunksjon. Pianoet har også en viktig funksjon som solo- og akkompagnementsinstrument innenfor jazz, rock og populærmusikk.

I kunstmusikk

Fra og med wienerklassisismen fikk pianoet et enormt repertoar innen klassisk musikk. Den norske komponisten Edvard Grieg ved pianoet. Foto fra cirka 1905.

Edvard Grieg

Av Emil Bieber/Oslo Museum/Digitalt Museum.

Lisens: CC BY SA 2.0

Klavermusikk skrevet før omtrent 1750, for eksempel av Johann Sebastian Bach og Domenico Scarlatti, er skrevet for cembalo eller klavikord. Men Bach var ikke ukjent med det nye instrumentet. Hans sønn Johann Christian Bach, den såkalte London-Bach, ble den første berømte pianisten.

Fra og med wienerklassikerne (Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven med flere) har pianoet fått et enormt repertoar. Viktige komponister for pianoet er, foruten de store wienerklassikerne, Franz Schubert, Robert Schumann, Frédéric Chopin, Franz Liszt, Edvard Grieg, Claude Debussy, Sergej Prokofiev og Dmitirij Sjostakovitsj.

Av stor betydning for klaverspillets utvikling ble pianoskolene av Muzio Clementi (1801) og Carl Czerny (1839). Senere har en lang rekke metodeverk vært i bruk; noen av mest brukte for norske pianoelever er laget av Carl-Bertil Agnestig, James Bastien og John W. Schaum.

Piano i rock, jazz og populærmusikk

Piano er et vanlig instrument i pop og rock.

Coldplay i London i 2003

Av Ukjent/NTB Scanpix ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Den amerikanske pianisten, sangeren og komponisten Nina Simone i 1977.

Nina Simone ved flygelet

Av Araldo Di Crollalanza/REX/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Pianoet har en særlig plass innenfor rocken. Blant de første artisten som brukte pianoet, finner vi Fats Domino, Jerry Lee Lewis og Little Richard. Disse første pianistene baserte sitt spill på blues, jazz og boogie woogie-piano. Artister som Ray Charles og Stevie Wonder anses å tilhøre en pianosjanger basert på rhythm and blues. Nina Simone var utdannet klassisk pianist og lagde ofte pianobaserte komposisjoner. Også Carole King, Paul McCartney, Billy Joel og ikke minst Elton John er kjente eksempler på musikere som har laget pianobasert populærmusikk. Etter hvert har bærbare elektroniske tastaturer (keyboard) blitt vanligere.

Innenfor jazzen har pianoet hatt en sentral plass både som soloinstrument og i ensembler helt siden jazzens opprinnelse. Pianoet har sitt fortrinn på grunn av sine melodiske og harmoniske muligheter, foruten som del av det akkompagnerende rytmiske grunnlaget – hva som omtales som «å kompe». Det finnes en rekke teknikker og stilarter knyttet til jazzpiano. Fra tidlig av oppstod en stil som «stride» eller «Harlem stride». Etter hvert fikk man boogie woogie, ragtime og spillestiler påvirket av bebop. Kjente (amerikanske) jazzpianister er Art Tatum, Teddy Wilson, Nat King Cole, Duke Ellington, Errol Garner og Oscar Peterson. Pianister som Thelonious Monk og Bud Powell utviklet spillestilen innenfor bebop jazz, mens Bill Evans tilførte elementer fra klassisk musikk. Herbie Hancock, Keith Jarrett og Brad Mehldau anses også som framtredende amerikanske jazzpianister som har gitt impulser til utviklingen av pianobasert jazz.

Historie

Flygel med liggende mekanikk (til venstre) og et opprettstående piano (til høyre). Det opprettstående pianoet ble vanlig mot slutten av 1800-tallet.

Gryffindor/Megodenas .

Lisens: CC BY SA 3.0

Den italienske instrumentbyggeren Bartolomeo Cristofori (1655–1731) regnes som pianoets oppfinner. Han utviklet hammermekanikken rundt år 1700. Hammerklaveret imøtekom ønsket om en kontrollerbar dynamikk og en mer bærekraftig klang. Det fortrengte gradvis de eldre klaverinstrumentene cembalo og klavikord. I løpet av 1700-tallet ble det eksperimentert mye med å forbedre konstruksjonen, blant annet måtte strengene få mye høyere spenning enn i cembaloet. Først på 1800-tallet fikk pianoet sin endelige utforming. Klangen ble etter hvert kraftigere, mørkere (sterkere grunntone) og mer varig.

Pianoet hadde fortsatt liggende mekanikk. Det opprettstående pianoet ble vanlig mot slutten av 1800-tallet. Det krever betydelig mindre plass enn de eldre modellene og er derfor egnet i private hjem. Den engelske instrumentbyggeren Robert Wornum (1780–1852) regnes som oppfinneren av mekanikken for det opprettstående pianoet.

Produksjon av pianoer i Norge

En rekke pianofabrikanter har vært virksomme i Norge. De mest produktive var Brødrene Hals (Christiania) og Jacob Knudsen (Bergen). Siden Knudsen la ned i 1975, har det ikke vært produsert pianoer i Norge. Salget av akustiske pianoer har gått kraftig tilbake i de senere år, trolig grunnet sterk konkurranse fra el-pianoer og digitale keyboard.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Cappelens Musikkleksikon bind 4, Oslo 1979, s. 139–144.
Kjeldsberg, Peter Andreas: Piano i Norge - "Et uundværligt Instrument". C.Huitfeldt A.S 1985

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Begreper i populærmusikk

Even Ruud

Professor emeritus, Universitetet i Oslo