oppfatning av bevegelse uten at noe i virkeligheten har beveget seg, slik som hvis to forskjellige lys blinker i rask rekkefølge og man opplever det som «noe» har beveget seg fra det ene lyset til det andre. Ble særlig studert av gestaltpsykologen Max Wertheimer (1912), som tilla fenomenet stor vekt i sin argumentasjon for at persepsjon ikke kan betraktes som en sum av enkeltinntrykkene (se også gestaltpsykologi).