Et tett lag vil styre migrasjonen i en bestemt retning, og kan i kombinasjon med et underliggende porøst lag (reservoarbergart) fungere som en endelig geologisk felle for hydrokarbonene, hvis det har en passende romlig utbredelse (konveks form).
Oljen og gassen opptar porerommene og evt. sprekker i reservoarbergarten. Gassen vil innta den øverste delen av reservoaret med en horisontal kontakt til oljen under (gass/oljekontakten). Oljen vil på sin side ha en tilsvarende kontakt (olje/vannkontakten) til formasjonsvannet nedenfor. Hvis petroleum pumpes ut av reservoaret, vil vannet vanligvis trenge inn nedenfra og oppta den ledige plassen i porene.
De geologiske fellene kan deles i strukturelle og stratigrafiske feller.
Strukturelle feller
Strukturelle feller dannes ved deformasjon (folding, forkastning) av bergartslagene ved sterk kompresjon eller strekning (tensjon) av jordskorpen. Den klassiske fellen er antiklinalfellen, hvor forseglingsbergarten leirskifer ligger over et reservoar av sandstein. Denne typen er vanlig i de store oljefeltene i Midtøsten, men ikke på norsk sokkel. Forkastningsfellen er dannet ved innsynkning eller oppskyvning av store bergblokker (forkastningsblokker) langs hellende bruddflater. Derved kan en tett bergart avskjære videre migrasjon i det porøse laget. I nordlige deler av Nordsjøen er nesten alle fellene oppstått ved normalforkastninger i forbindelse med dannelsen av Vikinggraben og Sentralgraben.
En spesiell type deformasjon er knyttet til saltstokker og saltdomer (diapirer). Steinsalt er en forholdsvis lett og plastisk bergart som vil begynne å flyte oppover når den blir overleiret av tykke sedimentmasser. Saltet kan trenge seg gjennom bergartslag, gi oppsprekking og oppdoming av overliggende lag. Feller kan dannes både ved flankene og over diapiren. Fellene i Ekofisk-området er av sistnevnte type. Vekstfeller er dannet ved folding og langsom forkastning knyttet til avsetning av store mengder sedimenter, og omfatter både antiklinal- og forkastningsfeller. Petroleumsfeltene i Niger-deltaet har slike feller.
Stratigrafiske feller
Disse skyldes forhold under avsetningen av de sedimentære lagene, f.eks. facies-vekslinger som kan gi utkiling av porøse lag i tettere sedimenter. Gassen i Friggfeltet er utbredt i opptil 170 meters tykkelse i en vifteformet, 115 km2 stor delta-avleiring av sandstein i omgivende leirskifer. Sandavleiringen skriver seg fra et landområde omkring Shetland, og toppflaten er utformet som en flat antiklinal, idet den omgivende skifer er presset sterkere sammen (kompaksjonsstruktur).
En annen type er feller under ukonformiteter, dvs. erosjonsgrenser der yngre avleiringer overleirer betydelig eldre, ofte skråttstilte og eroderte lag. Statfjordfeltet hører til denne typen, idet oljen her opptrer i tre skråttstilte sandsteinslag som alle er overleiret av tett skifer.