en akutt, meget alvorlig infeksjonssykdom som vanligvis opptrer epidemisk, iblant pandemisk. Den har en inkubasjonstid på 2–5 døgn, men kan variere fra få timer til opp mot 12 dager. Sykdommen forårsakes av pestbasillen, Yersinia pestis. Den er endemisk hos gnagere, særlig rotter, hvor overføringen skjer med lopper (se rotteloppe). Menneskene smittes enten direkte av loppene eller av syke mennesker ved dråpesmitte.
Pest har gjennom århundrene hjemsøkt store deler av verden. Den mest kjente europeiske pandemi var svartedauden (rundt 1350). Den siste norske epidemi var i 1654 da 1/3 av Christianias befolkning døde. Den siste alvorlige pandemi startet i Kina, nådde Hong Kong 1894, Indias havnebyer 1896, byene ved La Plata 1899 og San Francisco 1900. I dag finnes pest i en rekke asiatiske land, samt spredt i Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Enkelttilfeller opptrer år om annet i de sørvestlige statene av USA.
Pest opptrer i to forskjellige former. Den alvorligste er lungepesten, som ubehandlet oftest ender dødelig. Det er den uttalte blåfarging av huden i sykdommens sluttstadium som har gitt den navnet svartedauden. Den andre formen, byllepest eller kjertelpest, er langt mindre alvorlig. Her er det lymfeknutene som er angrepet, særlig i armhulene og lyskene. I kampen mot pesten har man tatt i bruk karantene, rottegift, utgassing og DDT, og dette har vært effektivt. Fra å være en alvorlig trussel mot befolkningen mange steder, er pest redusert til en sykdom av underordnet betydning. I tiåret 1898–1908 døde det i India 6 032 693 mennesker av pest, i året 1960 24. I 2003 ble det i hele verden rapportert om nær 200 dødsfall av pest.
Det finnes i dag pestvaksiner som gir ganske god, men kortvarig beskyttelse. De anbefales vanligvis ikke brukt rutinemessig selv ved utlandsreiser til land med forekomst av pest. Sykdommen behandles med antibiotika, men dødeligheten kan likevel være inntil 5 % ved byllepest og over 5 % ved lungepest.