pert

Pert er et tau eller en vaier som henger i passende avstand under en rå eller baugspyd på et seilskip, som mannskapet kan stå i under arbeid med seil eller rigg. Perten bæres oppe av et antall «ridere» fra råen. Riderne er festet til jekkstaget der og seilet og seisingen er festet. Seisinger er tau som seilet blir festet med når det er beslått oppe på råen.

Perter var i gammel tid av tau. I Europa var det tau av hamp som var dominerende. Tauet ble tjæret og kunne holde i mange tiår. Dersom det ikke det ble tjæret varte det kanskje tre år.

Bruk av tau og dårlig vedlikehold førte til ulykker der perten røk. Mannskapet falt da i sjøen eller i dekk dersom de ikke var snare nok til å holde fast. Regelen var «en hånd for skuta og en for deg selv», men det var ikke så lett når tunge seil måtte rulles opp på råen.

Senere ble wire brukt og den ble først talget med sauetalg, så ble den smertet med lange remser av jute eller seilduk. Dette ble lagt på en slik måte at mest mulig vann skulle renne av og så ble den ble smurt med tjære, blandet med litt linolje eller lyse (fiskeolje) før den ble kledd med sjømannsgarn.

En speisell «lappsalving», som kunne være en blanding av tjære, linolje og sauefett, ble smurt utpå kledningen som vedlikehold senere.

En ryggpert langs råen støtter folkene mot å falle bakover, særlig om seilet slår oppover og på skoleskipene ble denne ryggperten nyttet til å feste livlina i, når det etter hvert ble påbudt.

Håndpert er en stropp på råen til å holde seg i eller stikke armen gjennom under arbeidet.