Perpetuum mobile, også kalla eviggangsmaskin (bokmål: evighetsmaskin), er nemning for ei maskin som skulle kunne utføre mekanisk arbeid utan tilførsel av energi.
Ideen om perpetuum mobile er fleire tusen år gammal, og det finst ei mengde tenkte konstruksjonar heilt fram til i dag. Dei fleste er baserte på å utnytte tyngdekrafta, til dømes med vekter som flyttar seg på eit hjul og får det til å rotere. Andre konstruksjonar er baserte på å utnytte vatn som blir løfta og fell ned igjen, og nokre vil utnytte oppdrifta i vatn. Også magnetiske krefter er tenkt utnytta i kombinasjon med tyngdekrafta.
Energilova, ei viktig slutning ein har komme til ut frå observasjonar og erfaringar om ulike energiformer, seier at energi aldri kan oppstå eller gå til grunne, berre skifte frå ei form til ein annan. Eviggangsmaskina, med sin tenkte gevinst av energi eller arbeid, er altså i strid med energilova. Allereie Leonardo da Vinci og mange etter han var klar over at ei eviggangsmaskin ikkje kan fungere. Og sjølv om ein tenkt sjølvforsynt maskin ikkje leverte noko arbeid, ville ho måtte stanse på grunn av friksjon inne i maskina og friksjon mot lufta.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.