Perpendikularstil

Perpendikularstil. Viftehvelv i korsgangen til katedralen i Gloucester, 1351–77.

Av /KF-arkiv ※.

Perpendikularstil er en spesiell engelsk utforming av sengotisk arkitektur. Stilen blomstret særlig mellom omtrent 1375 og 1500, med utløpere langt inn på 1500-tallet.

Faktaboks

Uttale
perpendikulˈarstil
Etymologi
engelsk vinkelrett

Perpendikularstilen kjennetegnes blant annet ved sterk betoning av det vertikale og horisontale, av et rettvinklet, gitterpreget vindusstavverk, lave buer og tak, spirløse tårn (uten tårnhjelm), vifte- eller stjerneformede hvelv, strålehvelv og store vinduer med regelmessig horisontal og ikke minst vertikal inndeling. Stilen ble også kalt Late Lancastrian eller Late Pointed.

Perpendikularstilen ble introdusert i London i 1332 av William fra Ramsey i St. Paul-katedralens kapitelhus og kloster. Stilen avløste etterhvert decorated-stilen.

Eksempler på perpendikularstil er koret i katedralen i Gloucester (1337–1357) og King's College Chapel i Cambridge (fra 1446) med strålehvelv av John Wastell (1508–1515). Andre eksempler er skipet i Canterbury (1375–1400) og skipet i Winchester (slutten av 14. århundre). Navnet kommer av «perpendikkel», rettvinkel, og kalles på engelsk for perpendicular style.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg