(av peri- og gr. 'hus'), «de omkringboende» i antikkens Sparta, sannsynligvis av dorisk opprinnelse, men uten de borgerlige og politiske privilegiene som spartiatene hadde. De dannet små samfunn i Lakonia og Messenia, ca. 100 til sammen, med et visst indre selvstyre. Utenrikspolitisk var de avhengige av Sparta. Perioikene eide sin jord og hadde anledning til å drive handel. De deltok i krig sammen med spartiatene og synes å ha vært lojale mot Sparta.
perioiker
- Uttale
- periˈoiker