renset og tørket skinn av esel, svin eller kalv. De oppbløtte hudene spennes på rammer, skaves glatte, rives inn med krittpulver og slipes. Ifølge Plinius d.e. oppfunnet i Pergamon på 200-tallet f.Kr., men i virkeligheten kjent meget tidligere i Egypt og Assyria. Fortrengte på 200–300-tallet papyrus og var gjennom middelalderen det alminnelige materiale for viktigere håndskrifter, diplomer o.l.; flere av de eldste trykte bøker er trykt på pergament. Blir nå brukt bl.a. til trommeskinn og finere bokbinderarbeid.
pergament
- Uttale
- pergamˈent
- Etymologi
- fra ty., av mlat., til bynavnet Pergamon