pepperrot

Alle deler av planta er spiselige, men den dyrkes for rotas skyld. Pepperrot inneholder en svovelholdig eterisk olje (allyl isotiocyanat, CH₂CHCH₂NCS) som gir den en svært skarp smak.

Pepperrot inneholder cirka 152 milligram vitamin C, 740 milligram kalium, 7,3 gram kostfiber, 75 prosent vann, 0,6 gram fett og 277 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare. Den inneholder stivelse, sukker og olje.

Pepperrot brukes gjerne raspet eller skåret i små biter i råkostsalat sammen med epler og i pepperrotkrem, sauser og supper. Pepperrotkrem er velegnet til fiskeretter. Rota smaker godt til kaldt, oppskåret kjøtt som roastbiff og oksestek, saltet kjøtt eller til fisk. Pepperrot tåler ikke varmebehandling, da blir den skarpe smaken borte, og den bør derfor tilsettes etter koking eller spises rå. Den skarpe smaken forsvinner også hvis rota ligger i vann, mens eddik bevarer skarpheten bedre. Vanligvis brukes fersk pepperrot, men den fås også hermetisk, sursyltet eller som pepperrotkrem på tube eller som saus. Rota kan også tørkes og males til krydder.

I matlaging brukes pepperrot først og fremst i Nord- og Sentral-Europa og USA. I Japan er japansk pepperrot eller wasabi mye brukt.

Pepperrot har blitt anvendt av mennesker i tusener av år. Opprinnelig stammer den fra tempererte strøk i Øst-Europa, men ble tidlig spredt med mennesker. Den ble dyrket allerede i antikken, og er kjent fra det gamle Egypt så langt tilbake som cirka 1500 år fvt. Ifølge gresk mytologi skal orakelet i Delfi ha sagt til Apollon at pepperrota er verdt sin vekt i gull. Planten er nevnt av Cato (234–149 fvt.) og Dioskorides (år 40–90 evt.), og vises på et av Pompeiis veggmalerier. Plinius den eldre (år 23–79 evt.) omtaler pepperrot som en medisinplante som hjelper mot isjias, mageplager, verkebyller og sårskader.

Pepperrota ble brukt som krydderplante og matplante i Nord-Europa (Tyskland, England og Skandinavia) iallfall fra middelalderen. Den engelske botanikeren John Gerard (1545–1612) skriver i sin bok The Herball or Generall Historie of Plantes (1597) at «germanerne bruker knust pepperrot med litt eddik som saus til fisk og kjøtt, slik vi bruker sennep».

Til Norge ble rota innført på 1200-tallet, antakelig med munker. Den ble brukt både som mat og medisin. Rota skal virke stimulerende på blodomløpet og være urindrivende. Dessuten skal den ha antibiotiske egenskaper, samt lindre revmatiske lidelser og ømme muskler.

• korsblomstfamilien