pepperkaker

Pepperkaker lages ved å varme opp sukker og sirup i en kasserolle. Deretter tilsettes smør. Den tyntflytende massen avkjøles noe, før egg, mel, krydder og natron tilsettes. Deigen bør settes kjølig en stund for å bli fastere, slik at den enkelt kan kjevles ut til en tynn leiv. Pepperkakene stikkes ut ved hjelp av pepperkakeformer, og overskuddsdeigen fjernes slik at de fine figurene framkommer. Kakene legges på stekeplate og stekes i ovnen til de blir passe brune. Kakene er myke når de kommer ut av ovnen, men blir sprø når de avkjøles.

Kaklene kan pyntes med en glasur laget av eggehvite og melis. Det er også vanlig å feste fargerike godterier til kakene ved hjelp av melisglasur, som sjokoladelinser og geletopper.

Pepperkakedeig kan også brukes til å lage pepperkakehus og andre byggverk, og det er tradisjon flere steder å lage en hel pepperkakeby. Bergen er spesielt kjent for sin pepperkakeby som siden 1991 er blitt satt opp hver jul ved hjelp av byens innbyggere.

Pepperkaker og gløgg er blitt trofaste følgesvenner. En ny variant av «ost og kjeks» er pepperkaker med blåmuggost.

Pepperkaker er meget holdbare når de oppbevares i tett boks så ikke kakene tiltrekker seg fuktighet.

Småkakene deles gjerne inn etter stekemetode, i jernstekte, smultkokte og ovnsbakte kaker. Pepperkaker er en ovnsbakt kake, og utbredelsen ses gjerne i sammenheng med støpejernkomfyrens inntog. Støpejernkomfyren ble vanlig i Norge mot slutten av 1800-tallet, samtidig som det ble enklere tilgang på en rekke råvarer, som hvetemel, margarin og sukker. Dette gjorde at utallige nye varianter av kaker så dagens lys. Det er likevel ikke utenkelig at ovnsbakte kaker også kunne stekes i de eldre bakerovnene som var tilknyttet gruene.

Det finnes kilder fra 1600-tallet som viser at pepperkaker ble importert til norske byer i et relativt stort omfang, sammen med både peppernøtter og rent pepper. Bergen står i en særstilling som den store handelsbyen, og en kilde fra 1650-årene forteller om innførsel av 200 tønner pepperkaker fra Tyskland. Hanna Winsnes skriver ikke om pepperkaker i sin kokebok fra 1846, men har gjengitt en enkel oppskrift på peppernøtter (pæber-nødder).

Ved en prestegård i Lom i cirka år 1850 fortelles det at bakingen aldri måtte foregå på solvervsdagen, for da ville den ikke lykkes. Dette gjaldt alle typer bakverk.

Sirupssnipper er svært nært beslektet med pepperkaker. De blir gjerne ansett for å være den norske varianten av pepperkaker. Sirupssnipper er svært tynne og alltid formet som ruteren i kortstokken, med en halv skåldet mandel på midten. Peppernøtter og kneppkaker nevnes gjerne i forbindelse med pepperkaker, men de kan framstå som nokså ulik pepperkaker da de som regel er tykke og skal trilles ut. Marie Blom gjengir fem oppskrifter på kneppkaker i sin kokebok fra 1890, der den siste skal kjevles og skjæres ut til forskjellige figurer.

• julekaker
• norsk mat og matkultur

• Winsnes, Hanna. 1846. Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen. Utg. C.U. Wulfsberg. Christiania.
• Blom, Marie. 1890. Husholdningsbog for By og Land. B. T. Mallings Boghandels. Kristiania
• Bugge, A. B. 2019. Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-54934-3
• Notaker, H. 2006. Mat og måltid. Norske røtter. Aschehoug.
• Notaker, H. 1993. Ganens makt. Aschehoug. ISBN 82-03-22504-7
• Kongsvik, Å., K. Støfringsdal, H. Brunstad-Øyehaug. 2005. Ta kaka. Selja Forlag.