pendelur

I et tyngdependelur av den eldre type blir rotasjonen av en drivaksel frembrakt av et lodd, som, i kraft av sin egen tyngde, trekker i en snor. Snoren er viklet om drivakselen, og kontinuerlig drift sikres ved å heise opp loddet før loddet har trukket ut snoren i hele sin lengde. Ved å feste et tannhjul til drivakselen kan rotasjonen til drivakselen reguleres og samtidig overføre rotasjonen til andre aksler, som kan få et annet omdreiningstall. Pendelens oppgave er å slippe fram en og en tann i tannhjulet i et bestemt tempo, regulert av svingetiden til pendelen. Siden pendelen har en fast svingetid, kun avhengig av pendelens lengde kan fremdriften av drivakselen holdes konstant.

Av formelen for svingetid (se pendel) fremgår det at når pendelen har en lengde på rundt en meter, blir svingetiden to sekunder. En slik pendel bruker da ett sekund på å svinge fra den ene siden til den andre, og kalles derfor for sekundpendel.

I mindre ur blir tyngdependelen erstattet med en elastisk pendel. En slik pendel brukes for eksempel i armbåndsur og vekkeur. En elastisk pendel kan være en fjær som er formet som en spiral, og det svingende legemet har form som et hjul, «uroa». Torsjonspendler er også blitt brukt i ur.

Det første pendeluret ble konstruert av den nederlandske vitenskapsmannen Christiaan Huygens i 1656.

• ur
• pendel