Pelsbille er en billeart i familien klannere.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Attagenus pellio
- Beskrevet av
- (Linnaeus, 1758)
- Rødlistestatus i Norge
- LC – Livskraftig
Kroppen er oval og svart, med korte antenner og to små, hvite flekker nær midten av dekkvingene. Lengden er 3,5–6 millimeter. Arten er vanlig over nesten hele landet, der larvene lever innendørs på tekstiler av ull, i skinn, pelsverk, utstoppede dyr, tørre insekter eller i gulvsprekker og annet som samler opp håravfall eller ullavfall. Den kan også finnes utendørs, der larvene utvikles i musebol, fuglereir og annet.
Svart pelsbille (latinsk navn: Attagenus unicolor) ligner i utseende og levevis, men er mindre, mangler hvite prikker og er bare funnet innført i Oslo-området, der den dog synes å bli vanligere.
Brun pelsbille (latinsk navn: Attagenus smirnovi) er 2,5–4 millimeter lang og ensfarget brun, med svart halsskjold. Den har siden 1983 etablert seg i Norge, og er særlig vanlig i bygårder i det vestlige Oslo, der den går under navnet «Majorstua-billen».
Larvene lever av ull, fjær, hår, matsmuler og lignende. Støvdotter, som blant annet består av hår og matsmuler, synes å være hovedføde i Norge. De voksne billene spiser ikke, men finnes ofte i vinduskarmer der de har fløyet mot lyset. Billene sprer seg i stor grad selv, ved å fly gjennom åpne vinduer på varme sommerkvelder. Forebygging og bekjempelse skjer best gjennom godt renhold, særlig på utilgjengelige steder under komfyr og kjøleskap, bak skap og så videre. Brede gulvsprekker er også steder med risiko for larver.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.